Betraktninger fra en omstreifende spellemann

Jeg reiste med fly til Bergen i dag, og hadde gruet meg til julereisekaoset fra helvete, spesielt med tanke på hvor ille det var i går. Det gikk egentlig ganske greit, men det var ikke takket mine medpassasjerer. Det er så mange som stresser livet av seg for å komme først frem at det går mye saktere enn det kunne gjort. Og så har man jo de som er helt i sin egen verden, og knapt innser at det finnes andre mennesker i rommet enn lille Eiolf, som for guds skyld ikke må hindres i sin naturlige utfoldelse.

Når bussen kom til Værnes møtte ankomsthallen meg med en skikkelig lang kø, som selvfølgelig, ved hjelp av massens kollektive genialitet strakte seg inn i skyvedørene, slik at man kom inn i køen enten man ville det eller ikke. Og man ble der. Og ingen i køen ser ut til å legge merke til at det kommer folk inn i køen bakfra som kanskje ikke har så lyst til å være der.

Jeg fikk til slutt kranglet meg ut av køen og bort til de ti innsjekksautomatene som stod fullstending oversett i et hjørne. Jeg kan forstå at gamle, svaksynte og barnefamiler med 16 kolli spesialbagasje ikke stormer til automatene, men de 75 andre i køen som alle garantert er oppgående nok til å bruke en TV og dermed per definisjon fullstendig i stand til å sjekke inn selv; hva faen er det de står i kø for? Jeg brukte fem minutter på innsjekk, og en halvtime senere så jeg en fra flybussen min stå i sikkerhetskontrollen (A propos sikkerhetskontrollen. Hvorfor må jeg ta av meg tøyskoene mine så vektermannen kan sjekke de med metalldetektor?).

Jeg pleier alltid kjøpe et blad på flyplasser. Som regel blir jeg forbanna når det er 5.000. interiørblader, et tyvetalls forskjellige jakt og fiskeblader og kun to filmblader, hvor det ene er Hollywoodsmørja Empire og det andre er et svenskt DVDblad, men i dag toppet det seg bra. -Ok, ikke noe filmblad tenker jeg. Hva med et datablad? Skal vi se... 10 windowsblader, fire-fem mac-blader, men det nærmeste man kommer Linux er Gadget-bladene hvor de fleste duppedittene drives på Linux. Greit, ingen bombe det der. Hva med spill? Nintendo, PS2, Microsoft Gaming, Xbox 360, PC Gamer, Gameboy Tidende og Commandore64 Digest. Ikke noe PS3. Pøkk.

Og hvorfor interesserer det noen at Tone Damli Aaberget innrømmer nedlasting av musikk?

Norwegian gikk til det fornuftige skritt å innføre faste plasser på alle flyvninger for ikke lenge siden, men likevel skal folk stimle sammen som gris i binge ved utgangen lenge før gaten har åpnet! Og når gaten til slutt åpner, skal alle fremst i køen, og det ligner mer og mer på regjeringskontorscenen i Sanger fra andre etasje (hvis du ikke vet hvilken scene jeg snakker om, så skamme seg og se filmen med en gang).

Trygt på Flesland blir jeg møtt av en annen irritasjon. Når du venter på famlie, slekt og venner på en flyplass, ikke stå og sperr veien for de som kom seg av flyet før dem. Da kommer ingen noen vei. Det samme gjelder forsåvidt også ved bagasjebåndet, døgnenikter. Slipp en mann fram!

Jaja. Det er godt å være hjemme hos mor, selv om noen av sirupssnippene har feil form.

Til de av dere som tenkte at nå har Kjetil gått lei av den derre bloggen, tenkte jeg det ikke: Føkk øff!

Det har gått en tidsalder siden sist, men jeg har følgende gyldige grunner:

1. Jeg har blitt master, og det tar litt på
2. Trude bruker alltid maskinen for å se på strikkemønstre
3. Det har vært kaldt
4. Så det så

Skal prøve å kjøre på med mer nå, har blant annet en rystende, gigantisk anti-Team Trafikk og alle verdens busspassasjerer-post på gang. Den har opp til flere avsnitt!

Akkurat nå er jeg alene, Trude reiste i dag tidlig, og lot meg være igjen uten varmtvann(!) Varmtvann, strøm og annen luksus som frossenmat blir sett på som så selvfølgelig at når det er borte vet du ikke hva du skal gjøre. Vi tror kanskje at vi er siviliserte, men vi er bare et langt strømbrudd unna en apokalyptisk samfunnskollaps. Hvordan skal jeg få vasket meg selv? Eller få skylt tallerkenene ordentlig før jeg setter dem i oppvaskmaskinen? Rørleggeren kommer i morgen hvis han får tid (med andre ord: ut på nyåret en gang...)

Se i nåde.

Vi visste det, men nå er det virkelighet!

Gamle medier i nye kanaler

Naomi Klein har kommet med en ny bok. Hennes No Logo var en kjempesuksess og ble et minimanifest for venstresidens antikapitalisme. Den nye heter Shock Therapy og handler om hvordan store kriser og katastrofer (9/11, Irak, Kathrina, tsunamien) brukes for å innføre politiske prosesser og systemer som turbokapitalisme, utstrakt privatisering og overvåkning. Jeg har ikke lest boken, og har sett at den har fått en del kritikk for å kutte en del svinger, og det stemmer sikkert. Men akkurat som Michael Moores filmer er subjektive og tenderer mot propaganda, men likevel fantastisk bra (Sicko kommer på kino på fredag!), så er nok Kleins bok verdt å lese.

Men det jeg egentlig vil er å vise noe så sært som en trailer for boken. Regissøren av blant annet Og morra di også, Alfonso Cuaron, laget en liten film for å vise premisset for boken. Se på det som en teaser.




Det er kult å se at nye kanaler brukes for å promotere gamle kanaler og motsatt. I den sammenheng har jeg også lyst til å vise BoingBoings nyeste tilskudd: BoingBoing-TV. Det er en videoblogg hvor skribentene presenterer de samme greiene som alltid, men i et annet medium. Noen av temaene de tar opp er faktisk bedre å se enn å lese, så jeg regner med at jeg blir en trofast seer. Ikke alle skribentene er like kameravant ennå, men det kan man leve med.

Digital film, dataspill og virkeligheten

Jeg så Ratatoille, den nyeste Pixarfilmen på mandag (Trudes bursdagsfeiring: pølsespagetti og tegnefilm!), og av en eller annen grunn er jeg alltid skeptisk til nye tegnefilmer, noe som er utrolig rart, siden jeg elsker både Monsters inc, Istid og mest av alle; The Incredibles. Muligens skyldes det de sype emosjonelle arrene drittfilmen A Shark Tale ga meg...

Nuvel. Uansett så er Ratatoille en fantastisk morsom og søt film, med søt lytehumor, slapstick og parodier. Og som vanlig er filmen nesten mer underholdende for voksne enn de små, som vel strengt tatt er målgruppen. Men det som imponerer meg mer for hver eneste film jeg ser, er hvor vanvittig virkelighetstro animasjonen er. Ratatoille er satt til Paris, og Paris ser mer ekte ut enn det er i virkeligheten. Heldigvis holder Pixar på tegnefilmstilen på karakterene, men de ser likevel "ekte" ut.

En annen interessant detalj med Pixars filmer er at de følger de filmatiske prinsippene til ikke-animasjon. Fokusdybde, klippemåter og utsnitt er lagt opp akkurat som om det skulle skytes på film (riktignok kan de tillate seg noen spesielle kamerplasseringer). Jeg tror dette er med på å forklare hvorfor filmene virker så virkelige, de har ikke den klassiske (eller dårlige) tegnefilmens todimensjonale scenevirkelighet, men drar deg inn i handlingen gjennom kjøringer og smart bruk av 3D.

Denne stadig økende realismen er et resultat av den rasende utviklingen av datmaskiner og programvare, og den har en parallell i dataspillene. Dataspill for de nye spillplattformene Xbox og Playstation 3 ser veldig, veldig virkelige ut, mye mer enn hva jeg kunne forstilt meg for fem-seks år siden. Og de spillene som satser på historiefortelling (altså ikke sportsspill og lignende) ser mer og mer ut som film, og de lages også som film. Jeg anmeldte nylig Heavenly Sword for NRK (anmeldelsen ligger her), og filmen bruker rene filmatiske sekvenser til å fortelle historien (som er ganske teit, men Nils Ole Oftebro dubber skurken!). Disse sekvensene ble laget ved såkalt motion capture, hvor skuespillere spiller scenene, og datamaskiner registrerer bevegelsene og beregner animasjonene. De animerte sekvensene blir ekstremt virkelighetsnær når man kombinerer skuespillernes bevegelser med god teknisk animasjon.

Under her ligger en making-of fra et nytt spill som kommer til Playstation 3, Uncharted: Drake's Fortune. For det første så ser dette spillet utrolig "ekte" ut, noe som hovedsaklig skyldes ren teknologi. Men legg merke til hvordan hele prosessen fra manus og dialog, til skuespill og musikk er laget på samme måte som ved en film, og med det mål for øye å ligne på film. Filmplaneten påstod i forrige uke at filmen blir mer som dataspillene, og at det er der innovasjonen ligger. Jeg er helt uenig, det er motsatt.

Endelig: en rapport fra Buktafestivalen

I sommer var vi på Buktafestivalen med Maria og Helge. Det var en kald, våt og veldig fin opplevelse. Jeg har planlagt å skive om turen lenge, men det har liksom aldri blitt noe av. Men nå...

Vi bodde hos Maria og Helge, og de var utmerkede verter. I tillegg bodde Åshild der, som er en venninne av Maria, og hun er et glimrende bekjentskap. Vi gikk på byen etter konsertene hver dag, og i den sammenheng er Tromsø en glimrende by. Spesielt siste kvelden ble bra, konserten med Nebula ble flyttet til Driv (studentstedet).

Bukta er stort sett en fin festival. Det var kaldt, men det kan man leve med. Festivalen er naturligvis ikke så stor, siden den er i Tromsø, og artistene er deretter. For min del var det en skikkelig tur ned Memory Lane, med band som Hives, Supergrass og Ash. I tillegg kom det en blanding av fordums storheter som Iggy Pop, norske slagere som BigBang og Turboneger, og ukjente, men kritikerroste band som Calexico og Jonossi. Det meste var flott, og Iggy var helt sinnsykt! Slik så det ut når han inviterte alle som ville opp på scenen:



Det er filmet med mobilen, så kvaliteteten er deretter.

Men det går jo ikke en festival/helg/time uten at noe irriterer meg. Det som plaget meg mest var The Waterboys. Gamle helter fra forrige århundre, komplett med oppblåste ego og en overernergisk felegnikker. De var ekstremt populære, den suverent mest sette konserten, men snittalderen på publikum gikk plutselig opp med 20 år. At musikken ikke var min greie er helt greit, det er slik festivaler er. Det som irriterte meg vanvittig var at de fikk spille i én og en halv time, slik at Supergrass bare fikk spilt i litt over en halv time. Jævla femtiåringer! Og når femtiåringer gjenopplever gamle dager og tar sin første øl for året, blir det ofte slik:




Bra noen hadde det gøy, og kunne gi oss litt underholdning samtidig. Dette var forresten en rolig periode for dem...

Uansett, Bukta er flottings! Jeg har lagt ut bilder på Flickr, verdt en liten kikk.

Rottent eple

Jeg har en Ipod Nano, og stortrives med den. Den er passe stor og har grei batterikapasitet. Riktignok har jeg installert et nytt operativsystem på den som heter Rockbox, slik at jeg kan spille av ogg-filer, få bedre oversikt over musikken, flere spill og andre mer eller mindre nyttige funksjoner. Men selve dingsen er ganske OK.

Det jeg ikke liker er iTunes. Jeg synes det er et skikkelig drittprogram som reagerer treigt, er svært lite intuitivt, og jeg HATER at man må installere Quicktime samtidig (ok man må ikke, men det er pes å få det til). Derfor har jeg sjelden brukt iTunes, selv før jeg begynte å bruke linux (som iTunes ikke støtter) eller installerte Rockbox. Det har ikke vært noe problem, det finnes et utall programmer som fungerer like bra, og kanskje bedre med iPod enn iTunes.

Men nå lanseres det nye iPoder, hvor Apple med vilje har gjort det vanskelig å bruke annen programvare inn iTunes med dem. Les mer om hvordan her. Jeg regner med at lure mennesker finner en måte å komme rundt dette ganske snart, men jeg synes den prinsipielle beslutningen Apple tar er helt uholdbar. Dette handler ikke om å forhindre piratkopiering av musikk eller annet FUD, men om å låse brukere til iTunes for igjen tjene mer penger på iTunes Music Store. Og samtidig stenge ute et par millioner potensielle kunder som foretrekker linux.

Apple var lenge et mytisk selskap kjent for kvalitet og god kontakt med brukerne. Når har de et stort markedsmessig overtak inne mp3-salg og mp3-spillere, og de misbruker den posisjonen like mye som alle andre store firma i samme situasjon. Jeg ser at en del av Apples produkter er svært gode, og skjønner at feks Tom har skaffet seg en Mac. Men for min del er det slutt. Apple har gått i denne retningen ganske lenge, men jeg hadde alltid et håp om at de skulle være annerledes. Dessverre er de nå i samme bås som blant annet Microsoft, nemlig bedrifter jeg gjør alt jeg kan for å ikke støtte.


Sorry for det dårlige ordspillet i overskriften, forresten, bare vær glad jeg ikke trakk eplet i Edens hage inn i dette...

Enda mer USA

A propos forrige post. Jeg fant denne siden via Digg.com (som forresten er en finfin side for nerdenyheter, morsomheter og alvorlige nyheter, og en side norske nettaviser stjeler rått fra). Den viser hvordan det har vært en større skandale i det republikanske partiet nesten hver eneste uke så langt i år.

Jeg er spesielt svak for disse to:

July 2, 2007: President George W. Bush commutes the sentence of former Cheney Chief of Staff I. Lewis "Scooter" Libby following Libby's conviction on obstruction of justice and perjury.

August 2, 2007: Bush administration senior adviser Karl Rove disregards a Congressional subpoena and refuses to testify before the Senate Judiciary Committee.

Land of the greed

Det er mye som sjokkerer, provoserer og gjør meg forbanna når det gjelder USA. En ting er selve landet, presidenten, kristenkonservatismen, kreasjonismen, inkompetansen, uvitenheten, latskapen og den generelle idiotien, en annen ting er Irak. At jeg er i mot krigen kommer vel ikke som noen overraskelse på noen. Den var motivert av uvitenhet, oljegrådighet og infantil hevnlyst, og hadde ingenting med "Krigen for terror" eller Saddam å gjøre. I tillegg klarer nepskallene å gjennomføre det hele på dårligst mulig måte, fullstendig uten realistisk planlegging, innsikt i lokale forhold eller planer for hva man gjør etter en invasjon. Kort sagt, det er for jævlig.

Derfor er det så vanvittig opprørende å lese om hvordan krigsprofittører med nære bånd til det republikanske partiet og "regjeringen" fullstendig driter i gjenoppbyggingen, amerikanske skattebetaleres penger og amerikanske soldaters liv, uten å bli straffet for det. Les denne artikkelen og forbered deg på å bli rystet. Den er lang, men velskrevet og grundig. Den viser tydelig at frie, unkontrollerte markeder, krig, korrupsjon og nepotisme er alt man trenger for å ødelegge ett land (Irak) og føkke opp økonomien til ett annet (USA).

Jeg vet ikke om jeg er mest glad for at jeg bor her og Bush ikke er mitt statsoverhode, eller frustrert over at jeg bor her og ikke kan gjøre noe for å få ham kastet. Gang på gang avsløres han, hans administrasjon, hans parti og hans omgangskrets for nepotisme, korrupsjon, lovbrudd og forakt for andre mennesker, men likevel skjer det ingenting!

Fy faen, nå ble jeg i dårlig humør...

The Facebook Redemption

Hvis du er som meg, hater du alle de latterlige applikasjonene på Facebook. Nei, jeg vil ikke gi noen en fisk, sende dem en super-bamse-koseklem eller se hvilke obskure TVNorgeserier vi har til felles. Men, fortvil ikke, åpen kildekode og fri programvare to the rescue!

Hvis du bruker Firefox (det bør du) kan du installer utvidelsen Greasemonkey, som lar deg installere andre utvidelser (scripts) som kan endre på nettsiders utseende og funksjonalitet. Med dette scriptet, kan du fjerne alle de latterlige, spamlignende la-oss-sammenligne-neselengde-testene. Hurra!

BBC flørter med evil

OPPDATERING: BBC er ikke så kule som jeg trodde, man får ikke lov til å legge ut klippene deres andre steder enn på youtube. Uansett, her er en link.

Trude fant denne videoen på youtube, og det er nesten helt utrolig. Naturen er fantastisk osv osv. Det samme er David Attenburogh, han er den suverent beste programlederen og produsenten innen naturfilm, og han jobber for det som fram til nå har virket som verdens beste allmennkringkaster. Og denne videoen er lagt ut på Youtube av BBC selv, noe jeg mener er kjempebra. BBC lager stort sett kvalitetsprogrammer, i hvert fall innen dokumentar, humor og naturfilm, og er en bastion i TV-verden med et upåklagelig rykte, kjent for integritet, pålitelighet og flotte komiserier om tysk okkupasjon av Frankrike (eller, de var det fram til det ble avslørt at de jukser med innringingsprogrammene sine). Derfor er det kjempebra at programmene blir spredd mest mulig og er tilgjengelig for alle. Men BBC går enda lengre enn det.

I tråd med hvordan nye medievaner utvikles og at stadig mer foregår på nett, har BBC, som allmennkringkaster, bestemt seg for at alle skal få se på BBC på nett, og kunne laste ned alt som gikk på tv den siste uken. Dette er kjempebra, en naturlig utvidelse av allmenkringkastertilbudet og kanskje den eneste måten å nå enkelte deler av publikum. Og så praktisk hvis du gikk glipp av siste episode av Eastenders (hvis det er BBC, tror kanskje ikke det).

Det som er grunnleggende jævlig med denne beslutningen, er at de valgte å "beskytte" seg. Programmen blir bare mulig å laste ned og se gjennom iPlayer, en DRM-beskyttet avspiller bygget på Microsoft sitt WMV-format som kun kan brukes på Windows. Hvor jævla allment er det? Med andre ord kan du glemme å laste ned et program på Mac'en din, kopiere det over til iPoden og se det på bussen. Du kan bare drite i å se programmene i det hele tatt hvis du er så avvikende at du bruker Mac, eller gud forby; Linux.

BBC mener de må beskytte DVDsalget sitt i USA. For det første; DRM virke ikke. For det andre: BBC sender alle programmene sine helt gratis til alle gjennom lufte/kabel til alle husstander i UK og hvem som helt kan ta det opp og gjøre hva de vil med det (i praksis, ikke nødvendigvis lovlig). Hvorfor skal internett behandles annerledes?

Les mer (og bedre skrevet) på BoingBoing.

Nye greier

Jeg har lagt til noen lenker (2 for å være helt nøyaktig, det kommer flere etter hvert). Den ene er en link til artikler og slikt jeg har lest gjennom Google Reader, og så "delt". Jeg velger ut de jeg synes at alle bør lese. Det er ikke spesielt fantastiske eller sjeldne artikler, jeg leser stort sett kun store blogger/nettsider, men kanskje kan dere finne noe kult der. Anbefales, naturligvis. Den andre er til BoingBoing, en finfin blogg om alt mulig som er rart, opprørende, søtt og nyttig.

En ny ting er at innlegg jeg skriver her, nå automatisk postes på Facebook. Ja, denne teknologien, altså...

Mer Six Feet Under

Noen høydepunkt fra sesong 5 så langt (dette går aldri bra):

good = gått

power = pulver

Jau...

Lite blogging nå

Har jo fått Gud på boks (PS3) så det blir ikke så mye tid. Skal slenge opp noen bilder og en fantastisk video fra Buktafestivalen, som vi var på for snart to uker siden. Skal bare kverke litt aliens først..

Six Feet Under

Trude og jeg er offisielt hektet. Etter helgens hyttetur skal femte og siste sesong pakkes ut av plasten og fordøyes. Noen høydepunkter fra tekstingen av sesong fire:

• Cottage Cheese = hytteost
• Detox = avgifting

Hytteost er vel det beste siden sminkesex...

Fete videoer: Rammstein (ikke for deg, mamma)

Rammstein er et band jeg digger i små doser (dvs jeg gidder sjelden høre et helt album), men det som tar dem ett skritt videre fra andre dusinband er videoene. Enten det handler om noe så enkelt som å gjøre en enkel vi-spiller-sangen-video uendelig mye bedre med fatsuits eller mer kompliserte historier og/eller filmatiske effekter. Favoritten er Keine Lust som ligger over, men jeg anbefaler en tur på youtube. Andre videoer som funker for meg er Sonne, Rosenkrans og America. Sjekk også ut bakomfilmene som finnes til de nyeste videoene!

Ferietur!

Vi var på ferie på Kreta i forrige uke, og jeg tenkte å vise noen bilder og slikt.

Vi var heldige med tidspunktet, vi kom fram dagen etter at en hetebølge sluttet (45 grader (premie til den som tipser meg om hvor grader-symbolet er på tastaturet)), og nå virker det som om hele øyen er i ferd med å gå opp i røyk (det kan også hende at Kjartan Salvesen er en idiot). Alt i alt var det en fantastisk tur, passe dose slacking på stranden og også action med biltur, hesteriding og laserkrig (det siste kan være noe jeg drømte). Den greske maten var akkurat så kjedelig som jeg husket den, og kelnerne like humørsyke.

Noen høydepunkter:

• Marimbaversjonen av I still haven't found what I'm looking for på restaurant, et kjærkomment avbrekk fra den fullstendig jævlige greske musikken
• Musikkmagasinet Qs Glastonbury-CD som reddet oss fra time etter time med gresk bilradio som utelukkende spilte overnevnte musikk
• Å bli forbikjørt av en middelaldrende dame i hennes Nissan Sunny mens jeg kjører i 100 km/t i veiskulderen (!)
• Det fantastiske utestedet Rock House (ja, logoen var kliss lik Hard Rock Cafe). Vi bodde i Platanias, Kretas svar på Fyllingsdalen. Her var det alt mulig i skjønn forening, men som regel med fokus på minste felles multiplum. Derfor var alle barer helt identiske og ganske kjipe. Vi håpet at Rock House skulle være noe annet, og det var det virkelig, bare ikke helt på den måten vi trodde. Rock House burde egentlig hett Soft Rock 'n Roll House of Dire Straits. Utelukkende musikk fra før 1989, det meste av Dire Straits, men også en god dose The Kinks. Baren var luftig, med en lysekrone laget av Fender-gitarer og diverse smakløst musikkmøblement i alle kriker og kroker. Bardamen hadde skulderlang permanent, knallrød åttitals "tubekjole" og matchende leppestift. David Lynch, ta deg et stev! Men det som virkelig gjorde dette til den mest bisarre ølen jeg har drukket var innehaveren. Jeg skulle til å bestille en øl, når jeg plutselig hører prammpatampdunkadunkdunkbadakræsj, tett fulgt av taktløst trommekomp til høytalermusikken. Jeg lener meg litt mot venstre, og ser innehaveren, en femtiåring i stivpresset rosa skjorte med en særdeles lite minneverdig bakgrunn i Platanias tredje største band gjennom tidene, The Zorbas, dælje løs på et trommesett han har montert på veggen. Bardamen gir meg jeg-bare-jobber-her-jeg-trenger-pengene-ja-jeg-vet-det-er-helt-sinnsykt-blikket. Når han til slutt gir seg, står han borte ved DJ-benken sin og enten klapper (nesten) takten, eller står med en tamburin. Helt uaffektert. The horror... Leste forresten Heart of Darkness på stranden, den er overvurdert.

De virkelige høydepunktene:






Se resten av bildene på Flickr.

Drosjeturer til besvær

Siden jeg har den jobben jeg har, begynner jeg fra tid til annen kl 05.30. Jepp, klokken halv på midt på natten kryper jeg ut av sengen. På slike ukristelige tider går det ikke buss, og det er helt fullstendig uaktuelt å gå. Jeg må defor ta drosje. Og siden jeg tar drosje på nøyaktig den samme tiden på nøyaktig den samme strekningen, er det jo en utmerket anledning til en sammenlignende studie i drosjesjåførers uærlighet.

Under ser dere et kart som viser hvor jeg bor og hvor jobben er.


Jeg mener det er en ganske streit vei. Hovedveien går i mer eller mindre direkte luftlinje, og den har kun tre trafikklys, det er normal fartsgrense og rett vei. Kort fortalt for de lokalkjente, så kjører man ut på E6, inn på Nardoveien, opp Dybdahls vei og Kong Øysteins vei, før man ender opp i Otto Nielsens veg. Man kan også ta en alternativ vei på slutten, via Lillebergveien, det er stort sett ett fett (markert med lillaish på kartet).


Jeg har etter hvert lagt meg opp den vanen at jeg ber sjåføren kjøre via Lerkendal, og det er derfor som oftest denne veien som blir kjørt. Men før jeg ble så tøff, eller når sjåføren er dust, kan han (og ja, det er stort sett alltid menn), finne på å kjøre bort til Samfundet, opp Kristian Fredriks gate/Eidsvoll gate (fem trafikklys), inn i Jonsvansveien (30-sone med fartsdumper) og opp Harald Botners veg (mer fartsdumper). Eventuelt kan de finne på å ta en omvei på omveien og kjøre opp Lillebergveien (gult).



Dette er en dårlig kjørerute, men den går an. Dessverre finnes det de som er mye, mye verre. Noen få ganger har jeg hatt sjåfører med IQ under høyeste tillatte hastighet i tettbygde strøk. De foretrekker å kjøre samme rute som den beskrevet ovenfor, men i stedet for å ta det åpenbare valget; å kjøre Jonsvannsveien, fortsetter de rett fram, gjennom nok et lyskryss, opp Tyholtvegen og inn i det labyrintiske helvetet av enveiskjørte gater, hullete asfalt, fartsdumper stigningsprosenter på 10-12 % og gjennomsnittlig veibredde på 2,1 meter som er Tyholts villastrøk. Dette er forbi idioti, det er bevisst svindel for å tyne mest mulig ut av lisensbetalernes penger. Jeg har også tenkt på at de kanskje er lei av å kjøre på hovedveiene og vil ha variasjon. Det driter jeg godt i. Jeg skal fram billigst og fortest mulig.


Jeg har samlet opp en god del kvitteringer nå (eller rettere sagt, en snill dame på jobben gjør det), og forskjellen på beste og verste scenario er 30 kr og fem minutter. Av en tur som ideelt sett koster 135 kr og tar 8 minutter.

En helt unik taxitur

Til slutt vil jeg dele en meget spesiell historie. Siste tidligvakt begynte med at bilen var 5 min sen (noe som er nok til å gjøre meg nervøs for om det blir værmelding denne dagen). Når den til slutt kommer, sitter det allerede en passasjer i forsetet. Kanskje det ikke er min bil, tenker jeg. Så lener en lang, tynn og ung slamp seg ut av førersetet og roper "Ska'u ha dråssje?" Jeg setter meg inn og lurer på om TrønderTaxi har begynt med shotgun à la Dilligencen, eller kanskje de prøver å spare miljøet ved å ha flere passasjerer samtidig?

"Opplæring!" sier mannen i passasjersetet og trykker et laminert A4 ark det står "OPPLÆRING" på, opp i trynet mitt. OK sier jeg, og gjør som jeg har lært av bitter erfaring, ber dem kjøre via Lerkendal.

"Da tar vi snarvei'n æ fortalt dæ om!" sier han som tydeligvis har mest erfaring. De kjører da bortover i Klæbuveien, mot bommen som Trondheim kommune har satt opp for å hindre rushtrafikk forbi barnehagen. Denne bommen er det noen som bryter opp med jevne mellomrom (drosjesjåfører, regner jeg med), og det hender fra tid til annen at sjåføren vet at bommen er åpen og tar snarveien. Det var den ikke nå.

"Ittj no probblem, ta fortauet!" "Fortauet?" sier slampen. "Ja. De e spessielle regla førr oss drosja!" sier læreren og ser på meg med en blanding av fortrolighet og trumf. "Å passasjern e likegla, dem vil bar slipp å betal mer." Så presser de bilen opp på fortauet og ut i krysset. Lyskrysset her fungerer fremdeles, så vi må vente på grønt. Når lyset skifter er slampen så happy for hvor lur han var, at han spinner bilen ut i krysset og holder på å drepe en syklist som også har grønt lys. "Dæven... "

Krysset er markert med rødt på kartet, hvis noen planlegger å rekonstruere forløpet.


Turen fortsetter med litt mindre dramatikk (de forteller hverandre hvor nært de har vært å drepe syklister tidligere) til vi kommer til krysset der Dybdahls vei møter Jonsvannsveien. Sjef bjeffer venstre, slampen følger ordre. Helt normalt tenker jeg, det er jo greit at man kjører Lillebergveien. "Rett frem hær." Hæ? Hvor i svarte har de tenkt seg nå? Når vi passerer den tredje mulige stikkveien, ber jeg dem ta inn her. "Inn her!?" sier slampen og bremser 5 sekunder for sent. "Drit i det," sier jeg og tenker på at det er Stian Presthus sine lisenspenger som betaler. Slampen fortsetter rett fram og tar opp i Harald Botners veg. Læreren spør etter kortet mitt, og jeg gir ham det. Han gir det så videre til unggutten og ber ham dra det, noe som er direkte trafikkfarlig, siden han knapt behersker de tyske hestekreftene med to hender og en hel hjerne. Når vi er 100 meter fra jobben, ber han slampen dra kortet for andre og siste gang, noe som stopper taksameteret. "Hvis kundan e uenig om vei'n, drar du kortet litt før, så får de rabbatt!" og igjen får jeg det hæslige, fortrolige og triumferende blikket.

Jippi. Tre kroner spart.

PS: Jeg sjekket opp med Google Maps om hva kongene av kart mener er beste vei. Se selv.

Det er faen med helt utrolig!

Bush's nye plan for å "vinne" i Irak? Gi sunnimuslimske opprørere, som tidligere har angrepet amerikanerne hardt, våpen mot at de lover å ta Al Quida og ikke amerikanerne (og polakkene og britene og albanerne). HVA I HELVETE?

Idiotien, den grenseløse dumheten og åpenbare forakten for andre mennesker slutter aldri å forbause meg...



Hva skjedde med verden? Muren var nede, fred og demokrati var in, og verdens største problem var en sigar og hva en mann hadde gjort med den og en intern.

Se også her.

Angående kommentarer

Jeg har satt på godkjenning av kommentarer. Det er ikke for å hindre noen innlegg, eller begrense negative innlegg, tvert i mot, jeg oppfordrer til aktiv drittslenging.

Men det er dessverre sånn at blogger kan bli spammet og overøst av reklame for viagra, bankløsninger og gratis Windowsprogrammer som speilvender alle bildene dine. Jeg er fullstendig klar over at det bare er mamma som leser bloggen, men det kan likevel hende en ukrainsk spammer klarer å snuse den opp, så hvorfor ikke være litt føre var?

Mandat smandat

Kanskje ikke så aktuelt lengre, men likevel:

I den fine boken Lies, and the lying liars who tell them, som Øystein har vært snill nok til å låne meg på permanent basis, skriver Al Franken om hvordan media og andre kommentatorer fremstilte Bushs første valgseier (den andre gangen han ble president, i 2006) som et klart mandat om at det amerikanske folk nå sto bak ham. Vel, han vant valget, det er det ingen tvil om, og derfor ble han også president (denne gangen). Men et klart mandat for politikken hans? Han vant med 5-6 prosent, og store deler av befolkningen støttet følgelig ikke politikken hans.

Det samme skjedde under det franske valget for litt siden. Sarkorskyfjorski vant valget på en 100 % fair måte, og han er landets lovlig valgte president. Men han har ikke et mandat fra det franske folk om å føre landet i en spesiell retning, han har et mandat fra flertallet, et flertall på ca 10 prosentpoeng. Jeg skal ikke legge skjul på min store uenighet med de to presidentene, men det er ikke saken her, saken er at media og eksperter framstiller en knepen seier som total, og setter likhetstegn mellom en president valgt med simpelt flertall og unison støtte for denne presidentens politikk. Likeledes har vi en flertallsregjering i Norge, som fikk et flertall i valget, men det er nesten like mange som er mot regjeringen som for.

Politikk slik den er i USA, og delvis også i alle andre land med "final two" presidentvalg, vil alltid handle om majoriteten mot minoriteten, og forskjellen er ofte minimal. Da er det feil å framstille det på noen annen måte. Ja, det er bare semantikk, men semantikk vinner valg og starter kriger.

Fy, Nokia!

Jeg er ganske så audiofil. Hvis jeg er på bussen, på vei til bussen, i oppvasken, på butikken; hvis jeg gjør noe som ikke krever hørsel eller kommunikasjon MÅ jeg ha musikk. Derfor er jeg automatisk avhengig av iPoden min (som burde spilt ogg, fy Apple!). Men når iPoden enten er glemt eller tom for batteri, bruker jeg mobilen. Den har radio, og jeg har også slengt over noen mp3'er, så det burde jo gå knirkefritt.

Men det gjør ikke det, fordi Nokia har laget den verste kabelkoblingen jeg noen gang har sett! Jeg må nå holde mobilen i hånden for at ikke den drittkoblingen skal flyttes en nanometer og koble ut (derfor tror sikkert noen at jeg går rundt å brifer med en mobil til 1500 kr).
Se på det her: 9 ørsmå, skrale, tynne metalltråder. Hvordan tror idiotene i Finnland at dette skjøre åttitallsproduktet tåler å ligge i lommen din mens du går, bli bøyd og tøyd og generelt herset med? Og ikke prøv å si at det ikke er ment for hard bruk. Det er en mobil, den skal tåle at jeg er mobil med den. Og noen vil kanskje si at "...den skal jo også brukes til å overføre data mellom mobilen og andre duppeditter og Pc'er." Spiller ingen rolle, det er rett og slett ikke godt nok!

Som noen kanskje har sett, så er bildet ovenfor ikke av et headsett, men av et adapter, slik at man skal kunne bruke juicy, gode headsett i stedet for de bedritne pluggene med tynn lyd og øregangvoldtekt-størrelse (nok et fy!). Se så hipt det er! Og gode headsett bruker heldigvis jack-overganger (eller noe lignende), slik at koblingen er stabil. Men det spiller jo ingen rolle, for det fremdeles den bedritne pluggen fra Nokia som er i mobilen! Jeeez!

At det ikke er en folkebevegelse (eller i hvert fall en Facebook-gruppe) for å endre dette forstår jeg ikke.

Fjortiser

På vei hjem fra jobb i dag, gikk jeg mot busstoppet som vanlig. Plutselig kjente jeg en merkelig duftblanding av sitrus, musk og Tommy Hillfinger. Forvirret så jeg meg rundt etter en årsak. Jeg så ingen åpenbare grunner til den direkte ubehagelige lukten, så jeg gikk videre. Jo nærmere jeg kom busstoppet, jo sterkere ble odøren. Da klikket plutselig alt på plass. På busstoppet hang fire klysete ungdommer, nydusjet etter gymmen. De små rakkerne hadde dynket seg så sinnsykt i Dobbel Dusj, hårgøgge og parfyme, at jeg kunne lukte dem mange meter unna! At de var noen små jævler som plystret på alt og alle som passerte forbi, uansett kjønn og alder, og gikk med store, hvite sneakers som var så hvite at det nesten blendet meg, samt enorme hvite tennissokker med buksene stappet nedi hjalp ikke spesielt. Ukens mest provoserende ikke-hendelse. Pull up your pants!

Jeg har alltid irritert meg over fjortiser og førtiser, men etter hvert som jeg blir eldre selv, merker jeg en viss forskyvning. Fjortiser er nå bare sjarmerende dumme, det er de helvetes 16-17åringene som ødelegger dagen min. Og førtisene, spesielt de kvinnelige, med sin gigantomane arroganse og grensesprengende frekkhet og selvopptatthet, de har nå blitt femtiser... Førtiåringer? Det er jo snart meg selv! Tipper denne utviklingen bare vil fortsette, og at jeg som pensjonist vil ha store problemer med å tåle familiefedre under tredve og eldre pensjonister med rullator.

Kom forresten på et par nye, gode grunner for å blogge.

1. Det kan være digg å ha for ettertiden. Leste på en Ubuntu-blogg om en fyr som ble rørt av sin egen naivitet i sine tidligste poster. Og siden jeg ikke er noen kløpper på hverken dagbok eller generell hukommelse, virker dette som en grei ting.
2. Greit for de jeg ikke ser eller snakker med så ofte. Slik kan dere alle få deres Kjetil-fix, bare ved et par museklikk.
3. Trude blir oppgitt, noe som alltid er morsomt.
   

Så var det i gang også

Jeg liker å tro at jeg er en mann med ganske mange og ganske ufravikelige prinsipper. Sannheten er vel at jeg liker å fremstå som en slik mann. Egentlig er jeg like mye en blautfisk som alle andre ( jeg har noen prinsipper som er knallharde (for eksempel er jeg knallhard på rettskriving (her setter jeg meg lagelig til for hugg (jeg mener også at det er bra å bruke paranteser, i motsetning til de som liker tankestreker (jeg ser på deg Trude!))))). Men akkurat som da jeg aldri skulle ha mobiltelefon, eller aldri skulle begynne med de pokkers smileyene, eller da jeg (for to uker siden) ikke så poenget med Facebook, så har jeg gitt etter. Jeg har fått meg en blogg.

Men jeg kan rettferdiggjøre dette sviket mot mine egne prinsipper. Jeg har lyst. Lyst til å eksperimentere, se hva jeg kan få til, og ikke minst, prøve å skrive, noe jeg gjør alt for lite. Og som jeg leste på en eller annen blogg, jeg har "spare cycles". Jeg har tid, energi og lyst, så hvorfor ikke?

I tillegg til at jeg liker å fremstå som en mann med mange harde prinsipper, liker jeg også å fremstå som en fyr med mye kunnskap og meninger om ALT. Så får vi se hva det blir til. Jeg kommer til å skrive om hva som helst, det jeg føler for, mener noe om, og ting jeg leser på nettet. Regn med en del blogspam. Og til mamma: det meste jeg skriver kommer du sikkert til å drite i. Det er helt greit. Men fra tid til annen kommer det noe som interesserer deg, så husk å sjekke hver dag etter jobb!

Mest sannsynlig ender dette som det gjorde med hjemmesiden min på videregående: Tom lo av den og synes den var teit, og jeg mistet interessen etter en stund.