Valg09 er overstått og i det store og det hele gikk det omtrent slik jeg hadde håpet.
Der kom jeg med det nærmeste jeg har vært et offentlig politisk standpunkt. Siden jeg jobber i media, prøver jeg å ikke være bastant politisk i offentlige sammenhenger, siden det kanskje, muligens kan innhente meg senere (jada, jeg vet jeg bare er en liten kameramann på et lokalkontor, jeg har ikke SÅ høye tanker om meg selv). Men samtidig er jeg krystallklar på at journalister og andre som jobber med det offentlige ordskiftet skal ha lov til å ha politiske (og også religiøse) meninger. Vi har alle meninger, og det er håpløst å tro at men kan slå av en del av en selv. Den 110% objektive journalist er en utopi. Kanskje er det til og med mer rederlig å flagge sine synspunkter.
Men det betyr på ingen måte at media har en skjult agenda. Jeg blir så vanvittig, VANVITTIG irritert når det snakkes om venstrevridde medier som er ute etter å ta den eller den, og som bare vil pushe sine egne meninger på det stakkars forsvarsløse folket. Det er det samme som å si at flere tusen mennesker i Norge er enten fullstendig uprofesjonelle eller tankeløse roboter.
Ja, undersøkelser blant norske journalister viser at det stort sette stemmer/sympatiserer mot venstresiden (selv om det er jevnere fordelt blant de som jobber direkte med rikspolitikken). Men hva vi mener privat er noe helt annet enn hva vi gjør på jobb. En god sak er en god sak. Vår jobb er å formidle, presentere og ikke minst, sortere blant alle de som vil ha medieoppmerksomhet. Og når vi utfører denne jobben, forholder vi oss til nyhetskriterier, Vær varsom-plakaten, sunn fornuft og, hvis man er i en kommersiell mediebedrift, hva som selger. Hvis jeg gjør en politisk sak hvor jeg har en sterk mening, er det ikke slik at jeg unnlater å dra inn andre motstridende meninger. Eller at jeg prøver å fremstille en part som dum, eller legger stygge bilder på det som jeg er uenig med. For det er ikke jobben min. Jeg skal i noen tilfeller avdekke kritiske forhold i samfunnet, andre ganger presentere politiske stridstema, og noen ganger lage portretter av menn som samler på reklamepenner. Jeg har regler å forholde meg til, både bedriftens, samfunnets og mine egne.
For å prøve å gå bak statistikken litt: Det politiske venstre kjennetegnes (blant annet) av kritikk av det bestående og skepsis til makthavere. Derfor er det naturlig at mennesker på venstresiden søker mot jobber som journalistikk, som, i utgangspunktet, er maktkritisk. Jeg er helt enig i at det ideelt sett burde vært en jevnere fordeling, men det er ikke fordi jeg synes samfunnet må beskyttes mot venstrevridd propaganda. Det er fordi variasjon er en bra ting i seg selv, og at det kan gi interessante og nye vinklinger, ikke sannheter. Dessuten, hvis Frp er så forbanna opptatt av at ingen av deres velgere jobber i media, hva foreslår de at man skal gjøre med det? Kvotere inn de blå studentene?
Det finnes altså de som mener vi vrir politiske saker. Så har man de andre. Gjerne de konspiratoriske. Som mener vi har fått beskjed om å ligge unna, fornekte og fortie. Dette er gjerne 9/11-fjols eller folk som tror alle maktmennesker er firfirsler fra verdensrommet, men jeg er redd dette lekker inn hos mer oppegående kritikere også. Og det er jo sant at vi får beskjed om hva vi skal dekke. Det kalles redaktøransvar. Redaktører og vaktsjefer er nettopp det, sjefer, og de har et siste ord. Men det er alltid i en dialog med journalistene. Og det følger, som jeg skrev ovenfor, nyhetskriterier og andre verktøy vi alle er enige om å bruke. Hvis en eier eller redaktør hadde sagt at det eller det emnet har vi ikke lov å skrive om hadde det blitt opprør, ja føkkings mayhem i samtlige oppegående redaksjoner. Hvis redaktøren for avisen Strilen sier nei til en reportasje om at prinsesse Diana ble drept fordi hun visste at kongefamilien var reptiler fra Venus, så er det ikke fordi hun har fått beskjed fra høyeste hold om at det er en ikke-sak, det er fordi 1) det er pisspreik og 2) det har ingenting i en lokalavis å gjøre.
Jeg vet ikke helt hva som irriterer meg mest, beskyldninger om å være sleipe, meningsvridende partiidioter eller beskyldninger om å være passive ordremottagende roboter.
2009-10-11
2009-06-09
Flytting er et jælla mas
Som dere alle får opplyst nå, er vi på flyttefot. Den veldig snille damen vi leier av skal selge, så vi har derfor vært på utkikk etter en ny leilighet. Siden vi har tre måneders oppsigelsestid, har vi visst ganske lenge at vi må ut 1. august. SÅ HVORFOR I SVARTE ER DET KUN TRE UKER TIL SAMTLIGE ANNONSERTE LEILIGHETER KAN OVERTAS???!!?
Så og si alle huseiere insisterer på tre måneders oppsigelse, men legger ikke leiligheten ut før de absolutt må. Resultatet er at jeg til dags dato har måttet betale dobbel husleie nesten hver gang jeg har flyttet. En gang i tre måneder. Da jeg levde på 6000 kr i måneden...
Det store spørsmålet er om dette er en konspirasjon, en sammensvergelse blant verden hushaier for å tyne den leiende pariakasten mest mulig. Eller om de er noe late jævler som tjener fett uansett for kjipe, udugelige, løgnaktige og kyniske de er.
PS: Det skal sies at vår nåværende huseier er flottings!
PPS: Noen som vet om en grei to- eller treroms i sentrum?
PPS: det skal sies at det finnes leiligheter med litt senere overtagelse. Det er en som er ledig fra oktober...
Så og si alle huseiere insisterer på tre måneders oppsigelse, men legger ikke leiligheten ut før de absolutt må. Resultatet er at jeg til dags dato har måttet betale dobbel husleie nesten hver gang jeg har flyttet. En gang i tre måneder. Da jeg levde på 6000 kr i måneden...
Det store spørsmålet er om dette er en konspirasjon, en sammensvergelse blant verden hushaier for å tyne den leiende pariakasten mest mulig. Eller om de er noe late jævler som tjener fett uansett for kjipe, udugelige, løgnaktige og kyniske de er.
PS: Det skal sies at vår nåværende huseier er flottings!
PPS: Noen som vet om en grei to- eller treroms i sentrum?
PPS: det skal sies at det finnes leiligheter med litt senere overtagelse. Det er en som er ledig fra oktober...
2009-04-28
Bloggerens uinnskrenkede makt
En av mine aller første bloggposter var et knallhardt oppgjør med Nokia og deres dårlige hodetelefonkontaktdesign. Det er tydelig at diskusjonene har gått livlig i saunaen og at Nokia har satt himmel og jord i bevegelse for å møte kritikken. Det var derfor med stor tilfredsstillelse, og ikke rent lite stolthet, at jeg registrerte at Nokias nye telefoner nå kommer med jack-utgang ofr handsfree og headsett. Jeg fikk nemlig denne fra jobben:
(bilde "lånt" fra thesymbianblog.com)
Som dere ser har min knallharde kritikk ene og alene fått et firma med 128.455 ansatte i 120 land og en global omsetning på over 50 millioner euro til å legge seg flat.
Men nå har det gått et år siden jeg fikk telefonen, og få teknonettsteder har kontaktet meg. Ingen faktisk. Så derfor synes jeg det var på sin plass å påpeke at det var jeg som fikk Nokia til å snu.
Det er et stort, stort ansvar å ha så mye makt.
Hvis jeg begynner å bruke den i det ondes tjeneste, send meg en mail.
(bilde "lånt" fra thesymbianblog.com)Som dere ser har min knallharde kritikk ene og alene fått et firma med 128.455 ansatte i 120 land og en global omsetning på over 50 millioner euro til å legge seg flat.
Men nå har det gått et år siden jeg fikk telefonen, og få teknonettsteder har kontaktet meg. Ingen faktisk. Så derfor synes jeg det var på sin plass å påpeke at det var jeg som fikk Nokia til å snu.
Det er et stort, stort ansvar å ha så mye makt.
Hvis jeg begynner å bruke den i det ondes tjeneste, send meg en mail.
2009-04-05
Fred: en mann med revolver
Nord-Norge har definitivt sin sjarm. En fantastisk natur, fræsk humor og mnge flotte mennesker. Men noen er flottere enn andre. Følgende leserinnlegg stod på trykk i Troms Folkeblad, som utgis på Finnsnes:
Da damene dro – på sjarkfiske...
av Fred. Johansen
Sørreisa
SAMTIDIG som en kjent kvinnelig svensk hjerneforsker tillot seg å mene at kvinner har et mer naturlig talent for å ta seg av små barn enn menn, går den norske regjering inn for ytterligere å kvotere menn inn i såkalte kvinnedominerte yrker. Forskeren fikk selvsagt så hatten passet; en mannlig norsk hjerneforsker karakteriserte henne omgående som anti-feministisk. Damen har nemlig hevdet noe så forbløffende som at forskjellen i hjernen favoriserer kvinner som bedre omsorgspersoner for sine barn – i hvert fall inntil tre års alder.
DEN MODERNE tid synes – med andre ord – ikke bare komplett historieløs, den dyrker – nettopp derfor? - det unaturlige, det kunstige– i en grad som fornekter så vel natur som evolusjon. I den antropogene (wiki: menneskeskapt) verden kan mange forledes til å tro at vi kan oppheve evolusjonens påvirkning; at vi kan forme kjønnene i vårt eget politiske bilde. Men skal man i en likestillingspolitisk tid beskrive de evolusjonsmessige forskjeller mellom kjønnene, må det være naturlig ta utgangspunkt i den fysiske ramme som har preget arten i 99,99999 deler av vår eksistens, nemlig boplassen.
ARBEIDSDELINGEN gjennom mane årtusener – de tradisjonelle rollene – har gitt menn og kvinner forskjellige hjerner. Ja, vi har egentlig forskjellig språk! Selv i dag er arbeidet den viktigste delen av livet til 80 prosent av mennene, men en like stor del av kvinnene sier at familien er viktigst. At menn var jegere og kvinner tok seg av avkommet dikterer selvsagt vår adferd, som ikke kan endres med politiske vedtak, men de nye politiske idealer fornekter denne naturlige ulikhet.
KJØNNSIDENTITETEN dannes allerede et par måneder etter unnfangelsen, og i treårsalderen har piker dobbelt så stort ordforråd som gutter på samme alder, og de snakker neste 100 prosent rent. Gutters høyre hjernehalvdel utvikler seg raskere enn hos piker, og gjør ham overlegen på felter som konstruksjon og logisk tenkning. Hans hjerne er spesialisert på en bestemt oppgave, mens hun kan gjøre flere ting samtidig.
KVINNER OG MENN har altså ikke de samme ferdigheter, evner og anlegg som likestillings-ideologene hardnakket forsøker å formidle. Vi utviklet oss forskjellig fordi det var påkrevet: menn jaktet og beskyttet, kvinner sanket og var redebyggere. Yngelpleien tok all deres tid. Det er følgelig ganske logisk at vi med forskjellige talenter fikk en naturlig arbeidsdeling, som først i de aller siste tiår er gjenstand for debatt.
I DAG er vi åpenbart – for første gang i menneskeslektens historie – usikre på hva som er våre oppgaver. For å tilfredsstille likestillings-ideologene har millioner av kvinner ignorert sin naturlige dragning til yrker der de ville hatt en naturlig overlegenhet. Men suksess på mannlige premisser bør vel aldri bli den eneste målestokken på kvinnelig suksess? Flesteparten av de yrkesaktive kvinner arbeider faktisk så meget at det går ut over helsetilstanden, og bare et lite mindretall er interessert i en reell karriere, men morsrollen er deres desidert viktigste oppgave. Samtidig ønsker den moderne kvinne å være økonomisk uavhengig av mannen. Innen de mannlige hierarkier må ambisiøse kvinner adoptere maskuline trekk; det gir bedre muligheter til overordnede stillinger, selv om de aller færreste kvinner altså ønsker topp-posisjoner.
I MOTSETNING til menn mottar og analyserer kvinner hele tiden informasjon fra sine omgivelser. Kvinner kan for eksempel langt bedre enn mannen tolke spedbarns følelser. Hun hører langt bedre enn mannen, serlig lyse lyder, og er langt mer observant. Siden kvinner tilbrakte dagen med andre kvinner og barn i gruppen, utviklet de evnen til god kommunikasjon (også ikke-verbal) for å holde relasjonene oppe. Vi bearbeider informasjon forskjellig, oppfatter timg forskjellig, prioriterer forskjellig – og oppfører oss forskjellig.
KVINNER ER LANGT bedre på mellommenneskelige ferdigheter, det er derfor ikke tilfeldig at tre av fire lærere i barneskolen er kvinner, eller at få menn velger seg «terapeutiske» yrker. Mens han er fiksert på objekter, er hun opptatt av mennesker, fra de er spedbarn, og altså lenge før noen sosial påvirkning har kunnet prege dem. Kvinner har langt videre synsfelt enn mannen, en egenskap som er fremelsket av livet på boplassen, mens mannen har et langtrekkende syn og bedre romforståelse, velegnet til jakten, horisonten. Kvinner tenker «todimensjonalt», mens menn tenker «tredimensjonalt».
RUNDET 90 PROSENT av alle kvinner har begrenset romforståelse, fordi denne egenskapen opprinnelig var mindre påkrevet – på nettopp boplassen. Følgelig finner vi relativt få kvinner som bilmekanikere, ingeniører eller flygere. Han, derimot, har problemer med å finne smørpakken i kjøleskapet eller sokkene i skuffen. Hans blikk var – og er fortsatt – rettet mot horisonten.
TESTOSTERON er hormonet for suksess, prestasjoner og konkurranselyst, og kan gjøre menn potensielt farlige (Menn står for 88 prosent av alle drap), men høyere testosteron-verdier fører også til større utholdenhet og romforståelse. I motsetning til mannen bruker kvinner begge hjernehalvdelene ved samtale. (Hun har 30 prosent flere forbindelser mellom hjernehalvdelene enn mannen), og kan derfor gjøre flere ting samtidig. Kvinnen kan – i motsetmning til mannen – føre en samtale og samtidig overhøre en annen samtale. Kvinner er minst ti ganger mer følsomme for berøring enn menn, og har bedre smaks- og luktesans.
SIDEN KVINNER opprinnelig tilbrakte dagen sammen med andre kvinner og barn i gruppen – på boplassen, utviklet de evnen til god kommunikasjon, mens det for menn fortsatt går ut på å referere fakta.. Jaktens resultat. Er det derfor mannen har en tredjedel av kvinnens kommunikasjonsbehov?
DE UTVIKLINGSHISTORISKE årsaker som i dag er med å bestemmer yrkesvalg er selvsagt til stor fortvilelse for likestillingsideologene, når man stadig ser at vi velger «tradisjonelt». Men at det rette yrkesvalg kan bestemmes av kjønnsbetingede fortrinn og talent er vel egentlig til stor fordel for samfunnet som helhet. Etter mitt skjønn trenger ikke verden flere premenstruelle jagerpiloter eller «parktanter» med skjegg.
Jeg prøver å være målløs, men klarer det ikke. Jeg har lært følgende:
-Fred vet hva kvinner vil
-Fred trenger ikke kilder
-Fred skjønner ikke forskjellen på kjønnsidentitet og ytre kjønnstegn
-Fred skriver piker i fullt alvor
-Fred tror flertall av felt er felter
-Fred foretrekker yngel og avkom
-Fred har ikke utviklet evnen til god kommunikasjon (også ikke-verbal)
-Fred mottar og analyserer ikke informasjon fra sine omgivelser.
-Freds blikk er rettet mot horisonten.
-Fred finner ikke smørpakken i kjøleskapet.
-Fred kan ikke gjøre flere ting samtidig
-Fred har en tredjedel av kvinnens kommunikasjonsbehov (og det skal vi VIRKELIG være glade for)
-Fred har en revolver
Regner med at alle de jæskla feministhippiekjerringene i Sørreisa føler seg godt satt på plass.
Da damene dro – på sjarkfiske...
av Fred. Johansen
Sørreisa
SAMTIDIG som en kjent kvinnelig svensk hjerneforsker tillot seg å mene at kvinner har et mer naturlig talent for å ta seg av små barn enn menn, går den norske regjering inn for ytterligere å kvotere menn inn i såkalte kvinnedominerte yrker. Forskeren fikk selvsagt så hatten passet; en mannlig norsk hjerneforsker karakteriserte henne omgående som anti-feministisk. Damen har nemlig hevdet noe så forbløffende som at forskjellen i hjernen favoriserer kvinner som bedre omsorgspersoner for sine barn – i hvert fall inntil tre års alder.
DEN MODERNE tid synes – med andre ord – ikke bare komplett historieløs, den dyrker – nettopp derfor? - det unaturlige, det kunstige– i en grad som fornekter så vel natur som evolusjon. I den antropogene (wiki: menneskeskapt) verden kan mange forledes til å tro at vi kan oppheve evolusjonens påvirkning; at vi kan forme kjønnene i vårt eget politiske bilde. Men skal man i en likestillingspolitisk tid beskrive de evolusjonsmessige forskjeller mellom kjønnene, må det være naturlig ta utgangspunkt i den fysiske ramme som har preget arten i 99,99999 deler av vår eksistens, nemlig boplassen.
ARBEIDSDELINGEN gjennom mane årtusener – de tradisjonelle rollene – har gitt menn og kvinner forskjellige hjerner. Ja, vi har egentlig forskjellig språk! Selv i dag er arbeidet den viktigste delen av livet til 80 prosent av mennene, men en like stor del av kvinnene sier at familien er viktigst. At menn var jegere og kvinner tok seg av avkommet dikterer selvsagt vår adferd, som ikke kan endres med politiske vedtak, men de nye politiske idealer fornekter denne naturlige ulikhet.
KJØNNSIDENTITETEN dannes allerede et par måneder etter unnfangelsen, og i treårsalderen har piker dobbelt så stort ordforråd som gutter på samme alder, og de snakker neste 100 prosent rent. Gutters høyre hjernehalvdel utvikler seg raskere enn hos piker, og gjør ham overlegen på felter som konstruksjon og logisk tenkning. Hans hjerne er spesialisert på en bestemt oppgave, mens hun kan gjøre flere ting samtidig.
KVINNER OG MENN har altså ikke de samme ferdigheter, evner og anlegg som likestillings-ideologene hardnakket forsøker å formidle. Vi utviklet oss forskjellig fordi det var påkrevet: menn jaktet og beskyttet, kvinner sanket og var redebyggere. Yngelpleien tok all deres tid. Det er følgelig ganske logisk at vi med forskjellige talenter fikk en naturlig arbeidsdeling, som først i de aller siste tiår er gjenstand for debatt.
I DAG er vi åpenbart – for første gang i menneskeslektens historie – usikre på hva som er våre oppgaver. For å tilfredsstille likestillings-ideologene har millioner av kvinner ignorert sin naturlige dragning til yrker der de ville hatt en naturlig overlegenhet. Men suksess på mannlige premisser bør vel aldri bli den eneste målestokken på kvinnelig suksess? Flesteparten av de yrkesaktive kvinner arbeider faktisk så meget at det går ut over helsetilstanden, og bare et lite mindretall er interessert i en reell karriere, men morsrollen er deres desidert viktigste oppgave. Samtidig ønsker den moderne kvinne å være økonomisk uavhengig av mannen. Innen de mannlige hierarkier må ambisiøse kvinner adoptere maskuline trekk; det gir bedre muligheter til overordnede stillinger, selv om de aller færreste kvinner altså ønsker topp-posisjoner.
I MOTSETNING til menn mottar og analyserer kvinner hele tiden informasjon fra sine omgivelser. Kvinner kan for eksempel langt bedre enn mannen tolke spedbarns følelser. Hun hører langt bedre enn mannen, serlig lyse lyder, og er langt mer observant. Siden kvinner tilbrakte dagen med andre kvinner og barn i gruppen, utviklet de evnen til god kommunikasjon (også ikke-verbal) for å holde relasjonene oppe. Vi bearbeider informasjon forskjellig, oppfatter timg forskjellig, prioriterer forskjellig – og oppfører oss forskjellig.
KVINNER ER LANGT bedre på mellommenneskelige ferdigheter, det er derfor ikke tilfeldig at tre av fire lærere i barneskolen er kvinner, eller at få menn velger seg «terapeutiske» yrker. Mens han er fiksert på objekter, er hun opptatt av mennesker, fra de er spedbarn, og altså lenge før noen sosial påvirkning har kunnet prege dem. Kvinner har langt videre synsfelt enn mannen, en egenskap som er fremelsket av livet på boplassen, mens mannen har et langtrekkende syn og bedre romforståelse, velegnet til jakten, horisonten. Kvinner tenker «todimensjonalt», mens menn tenker «tredimensjonalt».
RUNDET 90 PROSENT av alle kvinner har begrenset romforståelse, fordi denne egenskapen opprinnelig var mindre påkrevet – på nettopp boplassen. Følgelig finner vi relativt få kvinner som bilmekanikere, ingeniører eller flygere. Han, derimot, har problemer med å finne smørpakken i kjøleskapet eller sokkene i skuffen. Hans blikk var – og er fortsatt – rettet mot horisonten.
TESTOSTERON er hormonet for suksess, prestasjoner og konkurranselyst, og kan gjøre menn potensielt farlige (Menn står for 88 prosent av alle drap), men høyere testosteron-verdier fører også til større utholdenhet og romforståelse. I motsetning til mannen bruker kvinner begge hjernehalvdelene ved samtale. (Hun har 30 prosent flere forbindelser mellom hjernehalvdelene enn mannen), og kan derfor gjøre flere ting samtidig. Kvinnen kan – i motsetmning til mannen – føre en samtale og samtidig overhøre en annen samtale. Kvinner er minst ti ganger mer følsomme for berøring enn menn, og har bedre smaks- og luktesans.
SIDEN KVINNER opprinnelig tilbrakte dagen sammen med andre kvinner og barn i gruppen – på boplassen, utviklet de evnen til god kommunikasjon, mens det for menn fortsatt går ut på å referere fakta.. Jaktens resultat. Er det derfor mannen har en tredjedel av kvinnens kommunikasjonsbehov?
DE UTVIKLINGSHISTORISKE årsaker som i dag er med å bestemmer yrkesvalg er selvsagt til stor fortvilelse for likestillingsideologene, når man stadig ser at vi velger «tradisjonelt». Men at det rette yrkesvalg kan bestemmes av kjønnsbetingede fortrinn og talent er vel egentlig til stor fordel for samfunnet som helhet. Etter mitt skjønn trenger ikke verden flere premenstruelle jagerpiloter eller «parktanter» med skjegg.
Jeg prøver å være målløs, men klarer det ikke. Jeg har lært følgende:
-Fred vet hva kvinner vil
-Fred trenger ikke kilder
-Fred skjønner ikke forskjellen på kjønnsidentitet og ytre kjønnstegn
-Fred skriver piker i fullt alvor
-Fred tror flertall av felt er felter
-Fred foretrekker yngel og avkom
-Fred har ikke utviklet evnen til god kommunikasjon (også ikke-verbal)
-Fred mottar og analyserer ikke informasjon fra sine omgivelser.
-Freds blikk er rettet mot horisonten.
-Fred finner ikke smørpakken i kjøleskapet.
-Fred kan ikke gjøre flere ting samtidig
-Fred har en tredjedel av kvinnens kommunikasjonsbehov (og det skal vi VIRKELIG være glade for)
-Fred har en revolver
Regner med at alle de jæskla feministhippiekjerringene i Sørreisa føler seg godt satt på plass.
2009-03-10
ille, ass!2009-02-25
Hvorfor vi er på vei opp drittbekken uten årer
Hvis du lurer på hva som egentlig skjedde i USA, og hvorfor trillioner med amerikanske skattebetaleres penger kastes etter Wall Street (jeg gjorde det (lurte altså)), er forklaringen her. Jeg er litt sen med å legge ut denne, men den fortjener å spres til alle:
Dere kan se videoen i HD og lese litt om den på Vimeo.
Når vi besøker Kjetil til neste år, skal vi banke opp alle meglere vi finner.
Dere kan se videoen i HD og lese litt om den på Vimeo.
Når vi besøker Kjetil til neste år, skal vi banke opp alle meglere vi finner.
2009-02-23
Et kult meme for en gangs skyld
Et meme forklares kanskje best på wikipedia. Jeg vet at jeg ikke har helt hjerne til å forklare det nå etter litt for mange timer på jobb. Kanskje prøver jeg kanskje en annen gang. Her er i hvert fall flere eksempler på hvor utrolig håpløse de fleste meme-er er.
Uansett: dette er gøy:
1 - Go to Wikipedia. Hit “random” or click http://en.wikipedia.org/wiki/Special:Random The first random Wikipedia article that comes up is the name of your band.
2 - Go to Quotations Page and select “random quotations” or click http://www.quotationspage.com/random.php3 - The last four or five words of the very LAST quote on the page is the title of your first album.
3 - Go to Flickr and click on “explore the last seven days” or click http://www.flickr.com/explore/interesting/7days - The third picture in the top row, no matter what it is, will be your album cover.
4 - Use Photoshop, Gimp or similar to put it all together.
Ikke helt fornøyd med mitt, har ikke helt designevnene som trengs. Skal mase på Mr. Mac-e-kult-åg-eg-har-photoshop (Tom) å få han til å vise hvordan det skal gjøres. Ellers så jeg det her først, og det har også inntatt Facebook, ser det ut som.
EDIT: Tom gruser meg med sitt bidrag:
EDIT": Jeg må bare prøve en gang til:
EDIT: Kjael kommer på banen med noe som må være dårlig sci-fi-synth-prog:
EDIT igjen: Trude kommer på banen:
2009-02-03
Lucas er symbolsk for alt som er galt med verden
Dette begynner å bli litt gammelt, men det irriterer meg likevel.
Jeg så nemlig deler av Star Wars: Attack of the Clones igjen for noen uker siden. Den sugde hardt som vanlig, og selv om det er veldig, veldig mye i veien med den (og George Lucas, men det er en helt annen bok), var det noe som fortsatt irriterte meg timer senere: Den ultimate sistekampen mellom Qui-Gon, Obi-Wan Kanobi og knudrehodesithlorden.
Denne triellen pågår i det som virker som en uendelighet, men kulminerer med at knottefjes og Qui-Gon er i et lite rom dominert av et enormt hull/tunnel i bakken og utkjemper en durabelig kamp. Obi-Wan står innesperret bak et kraftfelt og kan bare se på med dårlig spilt bekymring (hvorfor i helvete er det en serie med tidsstyrte kraftfelt inn til et rom som kun inneholder et enormt hull? Og hva gjør et enormt, endeløst høl i bakken inni et palass?).
Det går selvsagt slik det må gå, klumpehode dreper Qui-Gon med et frekt lyssverd-støt rett i kassen, slik at han kan bli et blått elektrohologramgjenferd i de senere filmene. Obi-Wan er jo en tøffing, så i det kraftfeltet åpner seg, stormer han ut med et gruturalt snøft. Høy på moralsk kvasifilosofisk sort-hvitt-tenkning inspirert av østlig mystisisme angriper han utvekst-Terje med stor intensitet,
Da skjer det. Obi-Wan presser rødtopp opp mot veggen. Han er i ferd med å vinne! Men da bruker byllehåvve plutselig Kraften, og slenger Obi-Wan gjennom hele rommet og ned i den enorme, uendelige, stømlinjeformede hullet. Hvorfor i svarte har han ikke gjort det før!?! (Faktisk bruker hornhode (for en jævlig dårlig analogi til djevelen, forresten. ALT i denne filmen er billig) kraften til å flytte noe tidligere i scenen: han flytter unna litt skrot, som ikke en gang er i veien for ham! Dette er subtile greier, folkens!) Hvis han har den typen krefter, kunne han vunnet for lenge siden. Lett!
Uansett, Obi-Wan har ved et mirakel klart å gripe fatt i en lampe/elektrode/sensor/klump som er helt umotivert plassert en meter ned i hullet. Så, her har knottemann full kontroll. Et nytt kraft-dytt og Obi-Wan er dømt til en evig nedtur. Eller han kan legge seg på magen og kutte hendene av en forsvarsløs, liten jedi. Men hva velger han å gjøre i denne episke kampen på liv og død? Han skraper lyssverdet sitt på hullkanten, slik at det regner litt gnister ned på Obi-Wan...
Dette gjør jo selvsagt Obi-Wan vilt desperat. Han bøyer derfor synet sitt, slik at han kan se en meter opp og ut av hullet og en meter bortover. Der ligger Qui-Gons lyssverd. For å være sikker på at skjelettmutanten ikke skal skjønne at han har noe fore, kaster han vanvittig åpenbare blikk på lyssverdet med jevne mellomrom. Så gjør han sitt helt utrolig, ufattelig, sinnsykt uforutsigbare trekk. Han superhopper (eller flyr, hvis du vil) opp av hullet, over knortefredrik, trekker til seg Qui-Gons lyssverd mens han er i luften, og lander med telemarksnedslag bak knudreskalle. Knottekongen gjør da det eneste fornuftige i en slik presserende situasjon. Han senker umiddelbart IQ-en sin med 100 poeng, tar på seg oi-jeg-må-plutselig-drite-ansiktsuttrykket, følger måpende med på Obi-Wans luftige eskapader, snur seg like kattemykt som en dunk med vann og stiller seg lagelig til for hugg. Obi-Wan følger jediprotokollens paragraf 16 til punkt og prikke, og gir ham en silkemyk sving med lyssverdet og sender ham todelt ned i det hendig plasserte hullet.
Så hva skjedde her egentlig? Vant den gode siden fordi den er god? Eller bedre? Eller smartere? Ikke faen. Det gode vant fordi det er slik det må være i en Lucas-film, og ingen gadd gjøre drittarbeidet med å komme på en god nok grunn. Så lenge scenen varer i minimum 15 minutter og noen faller ned i ett bunnløst høl, gir de flotte menneskene bak Star Wars blaffen.
Men det har ikke alltid vært slik. Se på Star Wars: A new Hope, altså den tredje filmen i produksjonsrekkefølgen, altså den siste filmen i kronologisk sammenheng. Darth Wader og hans erkefiende og sønn, Luke Skywalker (for en pretensiøs Messias-analogi!) har sitt final showdown. Keiseren, universets ondeste mann, ser på, og prøver vekselvis å kjøpe Luke, selge Darth eller drepe den som står nærmest. Parallelt med lyssverdkampen utveksles det fornærmelser, lokking om far-og-sønn-herske-sammen-over-universet, ømme historier om oppvekst og baksnakking av gamlingen (der kaizer (dårlig Hitler-parallell, noen?)). Det er en moralsk kamp, makt eller rettferdighet, renhet mot korrumpert allmakt. Til slutt griper keiseren inn med sine ultrasuperduperkrefter, og slenger en sjanseløs Luke av gårde med elektriske stråler (faktisk). Når Luke nekter å bli den nye Darth Vader, begynner keiseren å drepe Luke, sakte, sakte, men sikkert. Luke bønnfaller da sin far om å redde ham, du liker meg, pappa, pretty please, pappa, pappa!
Kjærligheten mellom far og sønn, Lukes lidelser, ett eller annet, påvirker faktisk den gamle bardun Vader, og i sin første sympatiske handling som far, tar han et godt, gammelt en-i-nakken-og-en-i-ræven-tak på Keiseren, og /dere kommer aldri til å gjette det. Seriøst, det kommer som en sinnsyk overraskelse....) NED I ET ENDELØST HULL SOM AV EN ELLER ANNEN GRUNN ER MIDT PÅ GULVET. (Har de ikke en HMS-ansvarlig på Dødsstjernen?).
Poenget mitt er at George Lucas er en elendig manusforfatter og generell humbugmaker som er mer opptatt av å selge leker enn å lage filmer som er logisk og emosjonelt sammenhengende. I de første filmene var det antydninger til motivasjon, dybde i karakterene og en slags utvikling. Det dreit han i når han lagde de siste filmene. Og så er han urovekkende opphengt i endeløse hull som ser ut som analåpninger.
Jeg så nemlig deler av Star Wars: Attack of the Clones igjen for noen uker siden. Den sugde hardt som vanlig, og selv om det er veldig, veldig mye i veien med den (og George Lucas, men det er en helt annen bok), var det noe som fortsatt irriterte meg timer senere: Den ultimate sistekampen mellom Qui-Gon, Obi-Wan Kanobi og knudrehodesithlorden.
Denne triellen pågår i det som virker som en uendelighet, men kulminerer med at knottefjes og Qui-Gon er i et lite rom dominert av et enormt hull/tunnel i bakken og utkjemper en durabelig kamp. Obi-Wan står innesperret bak et kraftfelt og kan bare se på med dårlig spilt bekymring (hvorfor i helvete er det en serie med tidsstyrte kraftfelt inn til et rom som kun inneholder et enormt hull? Og hva gjør et enormt, endeløst høl i bakken inni et palass?).
Det går selvsagt slik det må gå, klumpehode dreper Qui-Gon med et frekt lyssverd-støt rett i kassen, slik at han kan bli et blått elektrohologramgjenferd i de senere filmene. Obi-Wan er jo en tøffing, så i det kraftfeltet åpner seg, stormer han ut med et gruturalt snøft. Høy på moralsk kvasifilosofisk sort-hvitt-tenkning inspirert av østlig mystisisme angriper han utvekst-Terje med stor intensitet,
Da skjer det. Obi-Wan presser rødtopp opp mot veggen. Han er i ferd med å vinne! Men da bruker byllehåvve plutselig Kraften, og slenger Obi-Wan gjennom hele rommet og ned i den enorme, uendelige, stømlinjeformede hullet. Hvorfor i svarte har han ikke gjort det før!?! (Faktisk bruker hornhode (for en jævlig dårlig analogi til djevelen, forresten. ALT i denne filmen er billig) kraften til å flytte noe tidligere i scenen: han flytter unna litt skrot, som ikke en gang er i veien for ham! Dette er subtile greier, folkens!) Hvis han har den typen krefter, kunne han vunnet for lenge siden. Lett!
Uansett, Obi-Wan har ved et mirakel klart å gripe fatt i en lampe/elektrode/sensor/klump som er helt umotivert plassert en meter ned i hullet. Så, her har knottemann full kontroll. Et nytt kraft-dytt og Obi-Wan er dømt til en evig nedtur. Eller han kan legge seg på magen og kutte hendene av en forsvarsløs, liten jedi. Men hva velger han å gjøre i denne episke kampen på liv og død? Han skraper lyssverdet sitt på hullkanten, slik at det regner litt gnister ned på Obi-Wan...
Dette gjør jo selvsagt Obi-Wan vilt desperat. Han bøyer derfor synet sitt, slik at han kan se en meter opp og ut av hullet og en meter bortover. Der ligger Qui-Gons lyssverd. For å være sikker på at skjelettmutanten ikke skal skjønne at han har noe fore, kaster han vanvittig åpenbare blikk på lyssverdet med jevne mellomrom. Så gjør han sitt helt utrolig, ufattelig, sinnsykt uforutsigbare trekk. Han superhopper (eller flyr, hvis du vil) opp av hullet, over knortefredrik, trekker til seg Qui-Gons lyssverd mens han er i luften, og lander med telemarksnedslag bak knudreskalle. Knottekongen gjør da det eneste fornuftige i en slik presserende situasjon. Han senker umiddelbart IQ-en sin med 100 poeng, tar på seg oi-jeg-må-plutselig-drite-ansiktsuttrykket, følger måpende med på Obi-Wans luftige eskapader, snur seg like kattemykt som en dunk med vann og stiller seg lagelig til for hugg. Obi-Wan følger jediprotokollens paragraf 16 til punkt og prikke, og gir ham en silkemyk sving med lyssverdet og sender ham todelt ned i det hendig plasserte hullet.
Så hva skjedde her egentlig? Vant den gode siden fordi den er god? Eller bedre? Eller smartere? Ikke faen. Det gode vant fordi det er slik det må være i en Lucas-film, og ingen gadd gjøre drittarbeidet med å komme på en god nok grunn. Så lenge scenen varer i minimum 15 minutter og noen faller ned i ett bunnløst høl, gir de flotte menneskene bak Star Wars blaffen.
Men det har ikke alltid vært slik. Se på Star Wars: A new Hope, altså den tredje filmen i produksjonsrekkefølgen, altså den siste filmen i kronologisk sammenheng. Darth Wader og hans erkefiende og sønn, Luke Skywalker (for en pretensiøs Messias-analogi!) har sitt final showdown. Keiseren, universets ondeste mann, ser på, og prøver vekselvis å kjøpe Luke, selge Darth eller drepe den som står nærmest. Parallelt med lyssverdkampen utveksles det fornærmelser, lokking om far-og-sønn-herske-sammen-over-universet, ømme historier om oppvekst og baksnakking av gamlingen (der kaizer (dårlig Hitler-parallell, noen?)). Det er en moralsk kamp, makt eller rettferdighet, renhet mot korrumpert allmakt. Til slutt griper keiseren inn med sine ultrasuperduperkrefter, og slenger en sjanseløs Luke av gårde med elektriske stråler (faktisk). Når Luke nekter å bli den nye Darth Vader, begynner keiseren å drepe Luke, sakte, sakte, men sikkert. Luke bønnfaller da sin far om å redde ham, du liker meg, pappa, pretty please, pappa, pappa!
Kjærligheten mellom far og sønn, Lukes lidelser, ett eller annet, påvirker faktisk den gamle bardun Vader, og i sin første sympatiske handling som far, tar han et godt, gammelt en-i-nakken-og-en-i-ræven-tak på Keiseren, og /dere kommer aldri til å gjette det. Seriøst, det kommer som en sinnsyk overraskelse....) NED I ET ENDELØST HULL SOM AV EN ELLER ANNEN GRUNN ER MIDT PÅ GULVET. (Har de ikke en HMS-ansvarlig på Dødsstjernen?).
Poenget mitt er at George Lucas er en elendig manusforfatter og generell humbugmaker som er mer opptatt av å selge leker enn å lage filmer som er logisk og emosjonelt sammenhengende. I de første filmene var det antydninger til motivasjon, dybde i karakterene og en slags utvikling. Det dreit han i når han lagde de siste filmene. Og så er han urovekkende opphengt i endeløse hull som ser ut som analåpninger.
Abonner på:
Innlegg (Atom)