Under ser dere et kart som viser hvor jeg bor og hvor jobben er.
Jeg mener det er en ganske streit vei. Hovedveien går i mer eller mindre direkte luftlinje, og den har kun tre trafikklys, det er normal fartsgrense og rett vei. Kort fortalt for de lokalkjente, så kjører man ut på E6, inn på Nardoveien, opp Dybdahls vei og Kong Øysteins vei, før man ender opp i Otto Nielsens veg. Man kan også ta en alternativ vei på slutten, via Lillebergveien, det er stort sett ett fett (markert med lillaish på kartet).
Jeg har etter hvert lagt meg opp den vanen at jeg ber sjåføren kjøre via Lerkendal, og det er derfor som oftest denne veien som blir kjørt. Men før jeg ble så tøff, eller når sjåføren er dust, kan han (og ja, det er stort sett alltid menn), finne på å kjøre bort til Samfundet, opp Kristian Fredriks gate/Eidsvoll gate (fem trafikklys), inn i Jonsvansveien (30-sone med fartsdumper) og opp Harald Botners veg (mer fartsdumper). Eventuelt kan de finne på å ta en omvei på omveien og kjøre opp Lillebergveien (gult).
Dette er en dårlig kjørerute, men den går an. Dessverre finnes det de som er mye, mye verre. Noen få ganger har jeg hatt sjåfører med IQ under høyeste tillatte hastighet i tettbygde strøk. De foretrekker å kjøre samme rute som den beskrevet ovenfor, men i stedet for å ta det åpenbare valget; å kjøre Jonsvannsveien, fortsetter de rett fram, gjennom nok et lyskryss, opp Tyholtvegen og inn i det labyrintiske helvetet av enveiskjørte gater, hullete asfalt, fartsdumper stigningsprosenter på 10-12 % og gjennomsnittlig veibredde på 2,1 meter som er Tyholts villastrøk. Dette er forbi idioti, det er bevisst svindel for å tyne mest mulig ut av lisensbetalernes penger. Jeg har også tenkt på at de kanskje er lei av å kjøre på hovedveiene og vil ha variasjon. Det driter jeg godt i. Jeg skal fram billigst og fortest mulig.
Jeg har samlet opp en god del kvitteringer nå (eller rettere sagt, en snill dame på jobben gjør det), og forskjellen på beste og verste scenario er 30 kr og fem minutter. Av en tur som ideelt sett koster 135 kr og tar 8 minutter.
En helt unik taxitur
Til slutt vil jeg dele en meget spesiell historie. Siste tidligvakt begynte med at bilen var 5 min sen (noe som er nok til å gjøre meg nervøs for om det blir værmelding denne dagen). Når den til slutt kommer, sitter det allerede en passasjer i forsetet. Kanskje det ikke er min bil, tenker jeg. Så lener en lang, tynn og ung slamp seg ut av førersetet og roper "Ska'u ha dråssje?" Jeg setter meg inn og lurer på om TrønderTaxi har begynt med shotgun à la Dilligencen, eller kanskje de prøver å spare miljøet ved å ha flere passasjerer samtidig?
"Opplæring!" sier mannen i passasjersetet og trykker et laminert A4 ark det står "OPPLÆRING" på, opp i trynet mitt. OK sier jeg, og gjør som jeg har lært av bitter erfaring, ber dem kjøre via Lerkendal.
"Da tar vi snarvei'n æ fortalt dæ om!" sier han som tydeligvis har mest erfaring. De kjører da bortover i Klæbuveien, mot bommen som Trondheim kommune har satt opp for å hindre rushtrafikk forbi barnehagen. Denne bommen er det noen som bryter opp med jevne mellomrom (drosjesjåfører, regner jeg med), og det hender fra tid til annen at sjåføren vet at bommen er åpen og tar snarveien. Det var den ikke nå.
"Ittj no probblem, ta fortauet!" "Fortauet?" sier slampen. "Ja. De e spessielle regla førr oss drosja!" sier læreren og ser på meg med en blanding av fortrolighet og trumf. "Å passasjern e likegla, dem vil bar slipp å betal mer." Så presser de bilen opp på fortauet og ut i krysset. Lyskrysset her fungerer fremdeles, så vi må vente på grønt. Når lyset skifter er slampen så happy for hvor lur han var, at han spinner bilen ut i krysset og holder på å drepe en syklist som også har grønt lys. "Dæven... "
Krysset er markert med rødt på kartet, hvis noen planlegger å rekonstruere forløpet.
Turen fortsetter med litt mindre dramatikk (de forteller hverandre hvor nært de har vært å drepe syklister tidligere) til vi kommer til krysset der Dybdahls vei møter Jonsvannsveien. Sjef bjeffer venstre, slampen følger ordre. Helt normalt tenker jeg, det er jo greit at man kjører Lillebergveien. "Rett frem hær." Hæ? Hvor i svarte har de tenkt seg nå? Når vi passerer den tredje mulige stikkveien, ber jeg dem ta inn her. "Inn her!?" sier slampen og bremser 5 sekunder for sent. "Drit i det," sier jeg og tenker på at det er Stian Presthus sine lisenspenger som betaler. Slampen fortsetter rett fram og tar opp i Harald Botners veg. Læreren spør etter kortet mitt, og jeg gir ham det. Han gir det så videre til unggutten og ber ham dra det, noe som er direkte trafikkfarlig, siden han knapt behersker de tyske hestekreftene med to hender og en hel hjerne. Når vi er 100 meter fra jobben, ber han slampen dra kortet for andre og siste gang, noe som stopper taksameteret. "Hvis kundan e uenig om vei'n, drar du kortet litt før, så får de rabbatt!" og igjen får jeg det hæslige, fortrolige og triumferende blikket.
Jippi. Tre kroner spart.
PS: Jeg sjekket opp med Google Maps om hva kongene av kart mener er beste vei. Se selv.
