Fete videoer: Rammstein (ikke for deg, mamma)

Rammstein er et band jeg digger i små doser (dvs jeg gidder sjelden høre et helt album), men det som tar dem ett skritt videre fra andre dusinband er videoene. Enten det handler om noe så enkelt som å gjøre en enkel vi-spiller-sangen-video uendelig mye bedre med fatsuits eller mer kompliserte historier og/eller filmatiske effekter. Favoritten er Keine Lust som ligger over, men jeg anbefaler en tur på youtube. Andre videoer som funker for meg er Sonne, Rosenkrans og America. Sjekk også ut bakomfilmene som finnes til de nyeste videoene!

Ferietur!

Vi var på ferie på Kreta i forrige uke, og jeg tenkte å vise noen bilder og slikt.

Vi var heldige med tidspunktet, vi kom fram dagen etter at en hetebølge sluttet (45 grader (premie til den som tipser meg om hvor grader-symbolet er på tastaturet)), og nå virker det som om hele øyen er i ferd med å gå opp i røyk (det kan også hende at Kjartan Salvesen er en idiot). Alt i alt var det en fantastisk tur, passe dose slacking på stranden og også action med biltur, hesteriding og laserkrig (det siste kan være noe jeg drømte). Den greske maten var akkurat så kjedelig som jeg husket den, og kelnerne like humørsyke.

Noen høydepunkter:

• Marimbaversjonen av I still haven't found what I'm looking for på restaurant, et kjærkomment avbrekk fra den fullstendig jævlige greske musikken
• Musikkmagasinet Qs Glastonbury-CD som reddet oss fra time etter time med gresk bilradio som utelukkende spilte overnevnte musikk
• Å bli forbikjørt av en middelaldrende dame i hennes Nissan Sunny mens jeg kjører i 100 km/t i veiskulderen (!)
• Det fantastiske utestedet Rock House (ja, logoen var kliss lik Hard Rock Cafe). Vi bodde i Platanias, Kretas svar på Fyllingsdalen. Her var det alt mulig i skjønn forening, men som regel med fokus på minste felles multiplum. Derfor var alle barer helt identiske og ganske kjipe. Vi håpet at Rock House skulle være noe annet, og det var det virkelig, bare ikke helt på den måten vi trodde. Rock House burde egentlig hett Soft Rock 'n Roll House of Dire Straits. Utelukkende musikk fra før 1989, det meste av Dire Straits, men også en god dose The Kinks. Baren var luftig, med en lysekrone laget av Fender-gitarer og diverse smakløst musikkmøblement i alle kriker og kroker. Bardamen hadde skulderlang permanent, knallrød åttitals "tubekjole" og matchende leppestift. David Lynch, ta deg et stev! Men det som virkelig gjorde dette til den mest bisarre ølen jeg har drukket var innehaveren. Jeg skulle til å bestille en øl, når jeg plutselig hører prammpatampdunkadunkdunkbadakræsj, tett fulgt av taktløst trommekomp til høytalermusikken. Jeg lener meg litt mot venstre, og ser innehaveren, en femtiåring i stivpresset rosa skjorte med en særdeles lite minneverdig bakgrunn i Platanias tredje største band gjennom tidene, The Zorbas, dælje løs på et trommesett han har montert på veggen. Bardamen gir meg jeg-bare-jobber-her-jeg-trenger-pengene-ja-jeg-vet-det-er-helt-sinnsykt-blikket. Når han til slutt gir seg, står han borte ved DJ-benken sin og enten klapper (nesten) takten, eller står med en tamburin. Helt uaffektert. The horror... Leste forresten Heart of Darkness på stranden, den er overvurdert.

De virkelige høydepunktene:






Se resten av bildene på Flickr.