Det var vemodig å forlate Trondheim. Det er mange pene, flotte mennesker jeg kommer til å savne, og byen har jo absolutt sin naive, rustikke sjarm. Men det jeg aldri kommer til å savne er kollektivtransporten der oppe. Hvilken kollektivtrafikk? hører jeg dere spørre. Alle i Trondheim kjører jo bil, innvender dere. Jo det er riktig, Trondheim fjernet bomringen, økte bussprisene og lot biltrafikken i sentrum øke med jælla mye. Men tro meg, den finnes, og den suger.
Seks år med bussing i Trondheim har vært en prøvelse. En stund hadde jeg et STVprosjekt på gang som virkelig skulle avsløre Team Trafikk som den onde, retarderte mafiaen den er. Det ble aldri noe av "Pur faen" som den skulle hete, men etter at vi flyttet til Bergen har jeg fått ny inspirasjon. Her er derfor en punktvis gjennomgang (ja, jeg er lat) av alt som er galt med busstrafikken i Trondheim, og vi begynner med det sjåførene gjør feil:
I Bergen er alt så meget bedre. Eller i hvert fall litt.
Seks år med bussing i Trondheim har vært en prøvelse. En stund hadde jeg et STVprosjekt på gang som virkelig skulle avsløre Team Trafikk som den onde, retarderte mafiaen den er. Det ble aldri noe av "Pur faen" som den skulle hete, men etter at vi flyttet til Bergen har jeg fått ny inspirasjon. Her er derfor en punktvis gjennomgang (ja, jeg er lat) av alt som er galt med busstrafikken i Trondheim, og vi begynner med det sjåførene gjør feil:
- De kjører som om de hadde gammel-Erik i hælene, uansett trafikk, tid på døgnet eller føre. Jeg driter i om bussen er forsinket, jeg foretrekker å komme hjem i en del, og med mageinnholdet mitt intakt.
- Bartesjåfører har et absurd forhold til temperatur. Ovnene står på maks fra første gang kvikksølvet går under 10 pluss, og sjåførene skal jo kjøre i kortermet skjorte året rundt.
- Smil da for faen
- Alle bussene har to inngangsdører framme. Likevel åpner idiotene bare én, slik at vi med kort ikke kan komme forbi de som står i kø med skillemynt. Og det fører meg over på neste gruppe som gjør alt feil:
- Hvis busskjøring skal være noenlunde effektivt, er det essensielt å få av- og påstigning til å gå kjapt. Derfor står selvfølgelig samtlige som skal betale kontant og sperrer veien for de med busskort, etter at de med busskort har klart å klemme seg inn gjennom den ene døren som er åpen.
- Når en buss er full nok til at folk må stå, står alle av en eller annen grunn helt framme med sjåføren. Etter hvert blir det jælla trangt der framme, men folk rikker seg ikke, selv om det går folk av bussen kontinuerlig. Jeg har selv sittet nesten alene i en buss' bakre halvdel, mens 20 svette lørdagshandlere skviste seg sammen på tre kvadratmeter rett bak sjåføren.
- Hvorfor liker så mange å stå i midtgangen og slenge? Trønderne er som sagt glad i høy fart og brå svinger, så å reise seg mens bussen er i bevegelse skjebnesvangert (et utrolig kult ord forresten, svangert med skjebnen...). Likevel fortrekker 70 % av alle over 40 å reise seg minst 500 meter fra holdeplassen og sjangle nedover midtgangen med osteoporose og handleposer, mens sjåføren gjør sitt beste for å slenge vedkommende inn i bakhodet til emo-kiden som sitter og hører på emomusikken sin. Hvis jeg reiser meg fra setet i det bussen stopper, er jeg som regel ved dørene før de er helt åpne, så denne midtgangssurfingen er ikke effektiv. Tror dette er en Gerhardsen/dugnad-greie. Men hvordan påvirker dette meg, utover at det er irriterende å se på? Jo. At andre skader seg er trist, men ikke nødvendigvis min sak. Men hvis du sitter ved siden av en slik ivrig hamster, må du for det første leve med de dårlige hintene de gir for å signalisere sin avgang. Så må du se på at panikken nesten tar dem, for nå er det jo bare 475 meter igjen til holdeplassen, dette går gale! Så må du reise deg for dem, og blir tvunget inn i sjåførens sadistiske dødslek med G-kreftene. Jippi.
I Bergen er alt så meget bedre. Eller i hvert fall litt.
