En stille bønn

Dette er en tekst skrevet av Martin Bekkelund, utviklingsleder ved Friprogsenteret, og generelt fin fyr.

Det pågår i disse dager en intens diskusjon om innføring av Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk rett. Kanskje har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge tilfeller ber jeg deg lese videre.

Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at DLD ikke bør innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.

EU-ekspertene sier at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
Juristene påpeker at direktivet er i strid med EMK
Datatilsynet sier direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
Teknologene sier at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
Pressen sier nei av hensyn til kildevernet
Det er store interne stridigheter i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten DLD er innført på er i strid med tysk grunnlov
Alle de store operatørene og tilbyderne sier nei, av tekniske og personvernmessige årsaker
Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg, lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.

Denne teksten er å anse som Public Domain. Spre den videre til alle som kan ha nytte av den!

Amen

see more Funny Graphs

Been there, done that

Tenkte å gi et lite innblik i Cornwallturen, og hadde tenkt å skrive en lang og utførlig reisebeskrivelse. Men det er stress. Derfor slang jeg opp masse bilder her, og skrev kommentarer etter hvert. Jeg har plassert de fleste bildene i kartet (lett etter hukommelsen), og i tillegg ligger det linker til GPS-sporing av traskingen.

Off to see the wizard

Jepp, det skal traskes. Langt. Fra lørdag/søndag til onsdag.

Hvis dere vil følge med på hvor vi gå, kan dere følge med på twittersiden min. Hver gang vi begynner å gå, legger jeg ut en melding der, slik som denne:


Hvis dere da trykker på linken, kommer dere til et kart som viser hvor vi er og litt annet snacks. Jeg er usikker på hvor lenge batteriet varer, spesielt hvis vi må overnatte i telt, så hvis det ikke dukker opp en melding den ene dagen, så slapp av, vi ligger ikke med hvert vårt beinbrudd i ødemarken.

Spørsmål?


Oppdatering 25 juli: det viser seg at det er tynt med mobildekning her, så jeg vet ikke hvor live traskingen vår blir, men dere kan uansett se sånn røfflig hvor vi er. Har det utmerket til nå!

Ren, usminket syting

Selv om denne bloggen stort sett er et utløp for mine trivielle irritasjoner, prøver jeg alltid å komme med noe mer, en fordypning, et videre perspektiv, eller en helt useriøs avsporing. Men mye irritasjon er øyeblikkelig, og for smått til en hel lang bloggpost. Derfor blogger jeg mindre og mindre, men twittrer mer.

Men noen ting er for omfattende for kun 140 tegn, og samtidig ikke mulig å skrive så mye mer om. Så her kommer en dose renspikket syting over de nye bussene til Tide:

Etter å ha kjørt rundt i gamle vrak, vant Tide for en gangs skyld et anbud, og skulle kjøpe inn nye, fine busser. Som sagt, så gjort, og de ser slik ut:

Tilsynelatende fin, ikke sant? Men de er et helvete å sitte på med. Her er mine ankepunkt:

• De er bitte, bitte små. Jeg har sett minibusser som er større. Det fører naturligvis til at det er få seter, og bussen blir sykt full.
• De få setene er helt ubrukelige for alle med ryggtavle lenger enn 40 cm, på grunn av en syk helling øverst på setet. Sikkert fint for 140 cm høye kids, men jeg er krumrygget som Ringeren i Notre Dame etter to stopp.
• 40 % av setene står mot kjøreretningen. Dette er jo det mest sosialt ubekvemme nordmenn kan oppleve, men det blir jo enda mer ubekvemt når man spyr på setenaboen av bilsyke (for sjåførene kjører jo like jævlig som før, selv om de har fått nye busser).
• DET BRÅKER NOE INN FOR JÆVLIG! Tilsynelatende er motordekselet på disse bussene laget av pappmasje, jeg har aldri hørt verre motorlyd inne i en buss før. Den gamle russebilen min, med åpent hull fra førersetet og ned til motoren, purret som en kattunge i forhold til bussmageddon.

Jeg gir dere det definitivt verste setet på hele bussen, the seat of deaf, rett ved siden av motoren:

Så etter en tur med denne bussen er du altså sosialt skjendet, kvalm, nedspydd, krokrygget og døv. Lykke.

Men en ting skal de ha, de har installert GPS i skiten, så du kan følge med på hvilke fantastiske stoppesteder du er i ferd med å ankomme:

PS: Bildet av bussen lånte stjal jeg herfra, som tydeligvis er en nitid bussbildesamling, med spesialisering på Tide. Jeg er målløs...

Harde bud for oss fjernsynsfolka

Tv Østfold har gjort noe genialt. De har laget en reportasje om hvordan man lager en reportasje. Dette er så opp mot min hektiske, aktuelle og caizye hverdag, at det nesten blir for virkelig. Dette er hypervirkelighet:

Hvordan lages en nyhetssak på TV Østfold?

Håper alle så hele innslaget. Men det er jo den britiske fjernsynsjournalistikken som er rollemodellen her på berget. Derfor skulle jeg ønske at resultatet alltid ble like fint som dette: