Five Taxis. Five Cities. One Night.

I går kveld slo jeg tilfeldigvis på NRK, og der dukket Jim Jarmusch's "Night on Earth". En fantastisk, upretensiøs perle, som rolig lunter av gårde. Fem drosjeturer i fem storbyer. 129 minutter med preik, pittelitt bilkjøring og en død biskop. Hvordan Jarmusch kunne skrive så mye bra dialog på kun åtte dager er mer enn jeg kan fatte. Dialog uten de store malestrøkene, dogmene eller vel... handling. Likevel sitter man fjetret. I tillegg får du den mest fantastiske åttitallsbanningen du kan tenke deg: "Ey, Yo-Yo! .... FFFOOOEEKKKK YOOOOO!"



Jeg kan egentlig ikke forklare hvor bra denne filmen er, eller hvorfor. Bare se den. Med intensjon om å høres gammel ut: de lager dem ikke slik lenger...

Men dette gjensynet med en klassiker demonstrerte også hvorfor TV slik det er nå er historie. Jeg ville ha mer informasjon. Med én gang. Jeg vil lese om filmen på IMDB, og lære at manus ble skrevet på åtte dager (tror du jeg kan slikt?), jeg vil sjekke om Tom Waits' eminente musikk finnes tilgjengelig, og jeg vil vite det nå.

Kanskje vil IP-TV, digitalt bakkenett eller HTPC fikse dette etter hvert, men per dags dato må jeg bytte kanal for å finne ut hva jeg ser på NRK3. Og det duger ikke.

Livet er herlig, dere!

Det er tre store, store fordeler med å bo i blokk med bare gamle enker:

1. Det er alltid noen som rydder opp når bosscontaineren velter og aviser, pappkartonger og annen drit blåser ut over hele grøntområdet.
2. De er så dauhørte at man kan feste og bråke så mye man bare vil.
3. Man mottar kvalitetsbrev som dette:



For de av dere som ikke leser gammel-dame-sanskrit, her er en oversettelse:

Til Leieboere av leilighet 301.

Kjetil og Trude

Gjennom alle år har regelverket
vært at ingen av leieboerne har
rett og sette fra seg
" Boss ",
utenfor dørene. Det er fremdeles
plass i spannene utenfor huset,
dere har utsikt til.

" Bruk disse ! "

Dere er unge og friske, og
rask til beins,

Slik det nu ser ut, er ikke
pent. Dere fikk sikkert ikke
låv til dette hjemmenfra der
dere bodde før hos mor og far.

Tross dette - - senner
jeg min hilsen, med
mange års fremtidig godt
naboskap fra
Leilighet 401,
som har bodd i huset
fra 1952,
og som kjenner til datids
og nåtids regelverk .


Dette er kanskje det mest fantastiske jeg noensinne har lest. Det bør påpekes at denne damen bor i etasjen over oss, noe som vil si at de fire-fem plastposene utenfor døren vår ikke var i veien for henne, hun måtte bare gjennom den sjelepine det var å se dem fra trappen.

Til vårt forsvar: det var ikke stinkende matavfall som lå utenfor, men plastretur og pant, noe vi må helt på butikken for å kvitte oss med.

En vanvittig dårlig idé!

Hver gang jeg er innom en bokhandel ser jeg følgene stupide stand:



Dette er alså en digibok, en slags mp3-spiller med en lydbok ferdig innlastet. Du har ingen tilgang til minnet, du kan ikke hente ut lydboken, slette den eller legge inn en ny. Eller legge inn noe som helst. Du kan kun høre på lydboken. Det er altså en plastdings full av metall og en pen dose giftige stoffer som brukes én gang. Noe av det mest uøkonomiske og miljøkjipe jeg har sett på lenge. I tillegg viser bokbransjen her den samme paniske ryggmargsrefleksen som musikk- og filmindustrien gjorde i 1998. Det har jo gått kjempebra.

Hva med å heller selge en anstendig lydavspiller med en lydbok lastet inn, samt litt ekstra plass til andre saker man vil ha? Så kan forlagene selge lydbøker som nedlasting? Selv med en eller annen nazi-DRM ville det vært en bedre løsning enn å pumpe ut nok en bruk-og-kast-løsning.

Hva i svarte helvete satans faen?!?

Robinsonekspedisjonen sensurerer banning!



Fy faen i helvete satans svarte jævel-helvete...

Bakteriesexsvimeslått mens hun støvsugde bilen!

At VG ligger et hestehode foran alle i språklig forfall er ikke noe nytt. Det er en god stund siden noen på desken i Akersgata fant ut at å skrive "Mann knivstukket og drept" eller "mann drept med kniv" var for langt, for komplisert, og ikke spesielt god forbrukerjournalistikk. Derfor innførte de kortformer som "Hallik knivdrept!" og "Knivdrept hallik hadde aksjer. Sjekk hva det betyr for deg!"

Formelen er altså drapsvåpen+utfall=flere lesere. En spesielt syk avart ble innført for noen år siden, hvor man innførte følgende formel: if noe-som-helst-med-gjerningen-er-i-det-hele-tatt-relatert-til-noe-seksuelt-eller-i-hvert-fall-nesten then sex*+utfall=enda flere lesere. Dette ga da følgende overskrifter: "Lottomillionær sexdrept i bil!" "Sexdrept mens hun snakket med pedofil spåkone!". Hvis du ikke har fått med deg at VG endret formelen, vil du kanskje da tro at det var selve sexen som drepte vedkommende, mens han/hun i virkeligheten ble drept med harpun to, tre timer etter at han/hun muligens hadde hatt sex, eller i hvert fall tenkt på å ha sex.

Det er ynkelig, trist og mildt skandaløst, men vi har vel blitt vant til det på et vis. Men nå er grensen nådd. For noen uker siden så jeg følgende på vg.no:



Det som hadde skjedd var at to kvinner ble tatt av en stor bråttsjø, og druknet. Jeg har egentlig ikke så mye mer å komme med enn galle, så jeg tror jeg slutter nå...


*folk som faktisk kan if/then-syntaksen har mine dypeste unnskyldninger. Jeg har ikke den fjerneste anelse om hvordan slikt skal se ut.

Kjappe løsninger

Siden jeg er en viktig og opptatt mann med masse viktig bissniss, blir det ikke alltid prioritert å blogge om alt jeg vil. Jeg bruker pinlig mange timer i uken på å lese alt mulig drit, og noe av det er såpass bra/viktig/morsomt/avskyelig/burleskt at jeg vil dele det med dere. Ja dere, mine utallige trofaste lesere! Men ofte har jeg ikke så mye mer å tilføye enn "dette må dere lese!" Da er det greit at jeg kan dele det med ett museklikk i Google Reader og så dukker det opp i høyre kolonne. Se bilde:


Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor mye digg som dukker opp der hver eneste dag! Dere kan også gå inn på denne lenken, hvor alle artiklene legges ut penpent på en egen nettside. Og så kan dere selvfølgelig også abonnere på RSS-feeden, både til denne bloggen og til mine såkalt delte elementer.

Flott! Da var det ordnet. God lesing!

Verdens tøffeste øl

...har jeg selvfølgelig drukket, og det ser slik ut:



Fås kjøpt på Henriks Øl og vinstove av en ganske streng, men hyggelig sunnfjording. Og her er en ganske kul cola som de selger på Deli DeLuca og UiB:

Obligatorisk lesning

Uansett hvor du står i piratkopieringognedlastings(kvasi)debatten, les dette. Peter Sunde, en av grunnleggerne av The Pirate bay forklarer hvordan SVT setter ham i et bakhold, og gir samtidig et glimt inn i verden til de som er så uheldig å få media på nakken over misforståelser, uvitenhet eller ren løgn.

Og forresten, kommentar #236 Kjetil on 09.13.08 at 11:59: IKKE meg...

Oppdatering 1: NRKBeta har også sitt å si her

Oppdatering 2: Dagbladet har også skrevet sitt, og fant der en link til en annen av debattantene, en medieforsker.

Safe from pain, and truth, and choice, and other poison devils

Vi fortsetter trenden med én post i måneden, og tema denne gangen er (tata!): Den amerikanske valgkampen! Ja det stemmer folkens, Kjetil prøver å si noe vettugt om det mest omskrevne, bebloggede, iheldebatterte emnet de siste fem måneder. Og det er akkurat det jeg har tenkt på i det siste. Hvorfor er vi/media/folk flest/Tom så opptatt av valget i et helt annet land? Det åpenbare svaret er at USA fortsatt er det mektigste landet i verden, i hvert fall økonomisk, kulturelt og militært. Men både Tyskland, Japan, Russland, Kina, India og en hel haug andre land er ganske viktige, mektige og/eller skremmende, men valgene der dekkes ikke i samme grad (relativt i forhold til viktighetsindeksen deres). Noen av disse er for eksempel viktigere handelspartnere eller nærmere naboer enn USA, og burde derfor, matematisk sett, fått en større plass i vår kollektive bevissthet.

Jeg tror svaret er at den amerikanske valgkampen er så skitten, så sort-hvit, så drøy, at den blir fiktiv. Har du noen gang sett en bedre western enn det republikanske landsmøtet? Hva er Starwarsfilosofi mot Obamas talegaver? Og, hvis du noenlunde deler mitt politiske ståsted, har du noen gang sett et tydeligere, mer spennende eller mer underholdende eksempel på det godes kamp mot det onde?

Mine beste kilder (i tillegg til de vanlige mediene) er BoingBoing og The Daily Show (som også går på NRK). Her får jeg en passe stor dose av det jeg vil vite om den amerikanske valgkampen: dumheten, hykleriet, drøyheten, skandalene og ondskapen. Politisk ståsted for de enkelte og flisespikking på hvem som stemte hva når og med hvilken finger driter jeg i. Jeg vet hvem jeg heier på (og ikke har jeg stemmerett heller). Se her for et flott eksempel:




Og inspirert av dette, og amerikansk politikk og samfunnsliv de siste åtte år, vil jeg dele teksten til sangen "Pet" av et av mine favorittband, A Perfect Circle. Sangen bør selvfølgelig høres, men siden ikke alle kan komme til meg samtidig, kan dere begynne med å lese.

Don't fret precious I'm here,
step away from the window
and go back to sleep

Lay your head down child
I won't let the boogeyman come
Count their bodies like sheep
To the rhythm of the war drums
Pay no mind to the rabble
Pay no mind to the rabble
Head down, go to sleep
To the rhythm of the war drums

Pay no mind what other voices say
They don't care about you, like I do, (like I do)
Safe from pain, and truth, and choice, and other poison devils,
See, they don't give a fuck about you, like I do.

Just stay with me,
safe and ignorant, go,
back to sleep, go
back to sleep

Lay your head down child
I won't let the boogeyman come
Count their bodies like sheep
To the rhythm of the war drums
Pay no mind to the rabble
Pay no mind to the rabble
Head down, go to sleep
To the rhythm of the war drums

I'll be the one to protect you from
Your enemies and all your demons
I'll be the one to protect you from
A will to survive and a voice of reason
I'll be the one to protect you from
Your enemies and your choices son
They're one and the same
I must isolate you
Isolate and save you from yourself

Swayin' to the rhythm of the new world order and
Counting bodies like sheep to the rhythm of the war drums
The boogeymen are coming
The boogeymen are coming
Keep your head down, go to sleep
To the rhythm of the war drums

Stay with me
Safe and ignorant
Just stay with me
I'll hold you and protect you from the other ones,
The evil ones, don't love you son,
Go back to sleep.

Em-Ba-Lasje! Hva rimer det på? Jo, Adolf Hitler!

Nemmen, heisann alle sammen!

Alt er vel i Nord-Norge, hvor jeg har vært på besøk hos svigermor i fem dager. FLott dame og vi har det fint.

Nå er svigermor på jobb, og jeg skal lage middag. Stekt sei med poteter. Det var lite "poes" igjen, så jeg måtte åpne en ny pose. Jeg møtes av dette:



Har dere noengang hørt om noen som i det hele tatt har vært i nærheten av å få dette trådvaset til å løse seg uten å klikke fullstendig, dra panisk i samtlige løse trådbiter, og tilslutt røske opp hele papirposen så potetene flyr?

Er det rart norske bønder sliter?

Se forresten denne fine og lett relaterte saken om belsebub-plast på NRKbeta.

PS: tittelen på innlegget er stjålet fra Finn Bjelke via NRKbeta.

Sunnhet til folket!

Herregud, så inderlig jeg forakter Kiwi. Fruktkampanjen deres er løgn, bullshit, pisspreik og forbannet dikt. "åh, vi tenker sånn på dere stakkars forbrukere som blir drita feite fordi frukten er såååå dyr, så vi har gjort de griske, slemme politikernes jobb, og selger frukten uten moms!"

Stek sakte i helsikke, hyklere. Kiwis eneste mål med kampanjen er å skaffe seg oppmerksomhet, late som om de faktisk bryr seg, og å lokke kundene inn for å kjøpe alt annet enn frukt, for de taper MYE spenn på frukten for tiden. Eller gjør de det? I følge P4 (beklager at jeg lenker til P4, det skal ikke gjenta seg), er faktisk Kiwi en av de dyreste på frukt.

Men det som irriterer meg mest er hvordan de prøver å fremstå som en oppriktig, godhjertet grasrotbevegelse med et ektefølt budskap til "politikerne". Ja, kutt momsen på frukt, dekk tapet med å kutte i skolebudsjettene og kall det Kiwi-kuttet - kutt kjapt, trygt og billig. Kutt Kiwi.

Det skal selvfølgelig sies at momskutt på frukt er en god tanke, og stadig mer relevant i tjukke-Norge. Men la de uten økonomiske interesser i fruktsalget avgjøre det.

Hva vi kunne fått til hvis vi bare hadde giddet

Jeg lever i en konstant tilstand av "skulle egentlig ha gjort, men det blir aldri noe av". Dette gjelder alt fra dataprosjekter til oppvasken til filmideer til ferier. Det er så utrolig mye jeg gjerne skulle gjort, sett og opplevd, og ganske mye oppvask jeg MÅ få gjort. Likevel har det en tendens til å renne ut i sanden, eller bli gjort halvveis. Det har litt med tid å gjøre, en god del med latskap å gjøre, og mye med at det blir for mye arbeid.

Det er synd, for det er så utrolig mye jeg, dere og vi alle kunne fått til, hvis vi bare ville. Vi har alle spare cycles, litt tid til overs, som vi kan bruke på noe nyttig og/eller interessant.

Her er en video laget av en person med en fantastisk innsatsvilje, tålmodighet og ikke minst kreativitet. Den får meg litt til å måpe, litt til å imponeres over menneskeheten og litt til å føle meg ubrukelig og lat...


MUTO a wall-painted animation by BLU from blu on Vimeo.

Kongen av kritikk

Å være kritiker er en fornøyelse, et privilegium og et helvete. Jeg har prøvd litt, både om film og dataspill, og har stort sett likt jobben. Det er selvfølgelig drit å anmelde dårlige saker, men en god slakt er ikke å forakte. Det vanskeligste er faktisk filemer eller spill som er helt ok, fordi det da er vanskelig å finne noe å gripe fatt i.

Men uansett, det er noen ekstremt mange som ikke skjønner hva en anmelder skal gjøre, og som ikke har den fjerneste anelse om hva det tydeligvis meget forvirrende begrepet "objektivt" betyr. Innvendinger og kommentarer som "du tar feil", "du liker det ikke fordi du misunnelig" og "hva betyr Playstation?" er noe av det verste jeg vet. Derfor poster jeg denne lille snutten, av Yahtzee, verdens beste spillanmelder:

Den tolvte mann

Jeg hater egentlig bloggposter som begynner med hvor lenge det er siden sist det ble skrevet noe på intawebset. Men det er lenge siden. Bloggen skal liksom handle om ting som er irriterende, men siden ting går stort sett strålende for tiden, preller irritasjonen litt av. Men som sagt, å åpne en post med hvor lenge det er siden sist: skikkelig irriterende.

Men til saken: en av de store bonusene med å flytte tilbake til Bergen er Brann Stadion. På fotballidiotskalaen er jeg en 6 av 10, altså interessert nok til å gå på Staddaren, men kun hvis været er ok og det ligger en Brannseier i luften. Det gjorde det i kveld, men det viste seg jo å være en illusjon (Brann sløste vekk 153 sjanser og det endte 1-1).

Men medaljens bakside er stygg: der er de andre Brannsupporterne. Og nei, jeg mener ikke Store Stå, casuals, fjortiser eller Erik Hanøy. Det verste med å gå på stadion er menn mellom 50 og 60. Jeg hadde gleden av å sitte ved siden av Herman Frieles deprimerte, pessimistiske tremenning. Som livekommenterte hele jævla kampen. Og så har man "Leppen fra Loddefjord" og hans like, som tror å støtte laget sitt betyr å skjelle ut og mobbe egne spillere. Uansett resultat, tidligere prestasjoner i kampen, så "e du ett fårbanna reevhål" fordi du ble taklet. Og det ligger et lite element av dette i hele stemningen på Stadion. Når det går i mot Brann er veien kort til buing, latter og "neikafaen, eg går hem og slæppar bilkøen". Brann Stadion blir framstilt som den mest magiske arenaen i hele Norge, og det er den, så lenge Brann spiller OK. Men når Brannspillerne rotet vekk sjanse nummer ørti i kveld, kan jeg aldri tenke meg at 17.000. bergensere som skriker NEI!!! er noe løft. Og det trenger ikke være direkte feil som gjøres. Når en spektakulært sliten Jan Gunnar Solli ikke klarer å drible av tre motstandere på åkeren av en gressmatte, brøler dyret.

Den tolvte mann spiller av og til for det andre laget.

Dagens, nei ukens, ord

Luskeludvik, sub (fra damen i resepsjonen på NRK Minde) person ute i tvilsomt ærend.

Fantastisk.

Retur til fornuft

Det var vemodig å forlate Trondheim. Det er mange pene, flotte mennesker jeg kommer til å savne, og byen har jo absolutt sin naive, rustikke sjarm. Men det jeg aldri kommer til å savne er kollektivtransporten der oppe. Hvilken kollektivtrafikk? hører jeg dere spørre. Alle i Trondheim kjører jo bil, innvender dere. Jo det er riktig, Trondheim fjernet bomringen, økte bussprisene og lot biltrafikken i sentrum øke med jælla mye. Men tro meg, den finnes, og den suger.

Seks år med bussing i Trondheim har vært en prøvelse. En stund hadde jeg et STVprosjekt på gang som virkelig skulle avsløre Team Trafikk som den onde, retarderte mafiaen den er. Det ble aldri noe av "Pur faen" som den skulle hete, men etter at vi flyttet til Bergen har jeg fått ny inspirasjon. Her er derfor en punktvis gjennomgang (ja, jeg er lat) av alt som er galt med busstrafikken i Trondheim, og vi begynner med det sjåførene gjør feil:

• De kjører som om de hadde gammel-Erik i hælene, uansett trafikk, tid på døgnet eller føre. Jeg driter i om bussen er forsinket, jeg foretrekker å komme hjem i en del, og med mageinnholdet mitt intakt.
  
• Bartesjåfører har et absurd forhold til temperatur. Ovnene står på maks fra første gang kvikksølvet går under 10 pluss, og sjåførene skal jo kjøre i kortermet skjorte året rundt.
• Smil da for faen
• Alle bussene har to inngangsdører framme. Likevel åpner idiotene bare én, slik at vi med kort ikke kan komme forbi de som står i kø med skillemynt. Og det fører meg over på neste gruppe som gjør alt feil:

De andre passasjerene:

• Hvis busskjøring skal være noenlunde effektivt, er det essensielt å få av- og påstigning til å gå kjapt. Derfor står selvfølgelig samtlige som skal betale kontant og sperrer veien for de med busskort, etter at de med busskort har klart å klemme seg inn gjennom den ene døren som er åpen.
• Når en buss er full nok til at folk må stå, står alle av en eller annen grunn helt framme med sjåføren. Etter hvert blir det jælla trangt der framme, men folk rikker seg ikke, selv om det går folk av bussen kontinuerlig. Jeg har selv sittet nesten alene i en buss' bakre halvdel, mens 20 svette lørdagshandlere skviste seg sammen på tre kvadratmeter rett bak sjåføren.
• Hvorfor liker så mange å stå i midtgangen og slenge? Trønderne er som sagt glad i høy fart og brå svinger, så å reise seg mens bussen er i bevegelse skjebnesvangert (et utrolig kult ord forresten, svangert med skjebnen...). Likevel fortrekker 70 % av alle over 40 å reise seg minst 500 meter fra holdeplassen og sjangle nedover midtgangen med osteoporose og handleposer, mens sjåføren gjør sitt beste for å slenge vedkommende inn i bakhodet til emo-kiden som sitter og hører på emomusikken sin. Hvis jeg reiser meg fra setet i det bussen stopper, er jeg som regel ved dørene før de er helt åpne, så denne midtgangssurfingen er ikke effektiv. Tror dette er en Gerhardsen/dugnad-greie. Men hvordan påvirker dette meg, utover at det er irriterende å se på? Jo. At andre skader seg er trist, men ikke nødvendigvis min sak. Men hvis du sitter ved siden av en slik ivrig hamster, må du for det første leve med de dårlige hintene de gir for å signalisere sin avgang. Så må du se på at panikken nesten tar dem, for nå er det jo bare 475 meter igjen til holdeplassen, dette går gale! Så må du reise deg for dem, og blir tvunget inn i sjåførens sadistiske dødslek med G-kreftene. Jippi.

Så til det suverent verste: Bussrutene i Trondheim er satt opp av ti fulle sjimpanser som ville tilbake til å skrive Shakespeares samlede, så de dreit i alt som heter logikk, menneskelighet og forståelse for kundenes behov. Bussene i Trondheim praktiserer en kolonnekjøring verdig for Hardangervidda. Jeg bodde like utenfor sentrum i seks år, og det var det samme uansett hvor jeg flyttet. Det finnes vinduer på 10-15 minutter hvor alle bussene moser forbi, så skjer det ingenting i 20 min, før ett nytt rush kommer innenfor ti minutter. Og siden jeg er kronisk sent ute, har jeg reservert et eget lite rom i helsike for ruteplanleggerne. Det ligger mellom rommet til designteamet av Internet Explorer 6 og rommet til RIAA.

I Bergen er alt så meget bedre. Eller i hvert fall litt.

Guglullet kom hem...

Jeps, da var vi på plass i godBergen. Har egentlig gått veldig bra, bodde først hos vanligmor, så hos snobbekompis, og er nå installert i nykåk på godGyldenpris. Litt ekstratomt foreløpig, men det blir det godordnings på etter hvert.

Nyjobben er skikkelig bra, tror jeg kommer til å stortrives. Trude er også fornøyd med nyopplegget sitt så langt.

Så vet dere det.

PS: alle som vil får overnatte hvis de gir beskjed minst to nytimer på forhånd!


Bilde hentet fra godFlickrbrukeren oddbjørn, verdt å se i storformat og det er i tillegg CC-lisensert