Valg09 er overstått og i det store og det hele gikk det omtrent slik jeg hadde håpet.
Der kom jeg med det nærmeste jeg har vært et offentlig politisk standpunkt. Siden jeg jobber i media, prøver jeg å ikke være bastant politisk i offentlige sammenhenger, siden det kanskje, muligens kan innhente meg senere (jada, jeg vet jeg bare er en liten kameramann på et lokalkontor, jeg har ikke SÅ høye tanker om meg selv). Men samtidig er jeg krystallklar på at journalister og andre som jobber med det offentlige ordskiftet skal ha lov til å ha politiske (og også religiøse) meninger. Vi har alle meninger, og det er håpløst å tro at men kan slå av en del av en selv. Den 110% objektive journalist er en utopi. Kanskje er det til og med mer rederlig å flagge sine synspunkter.
Men det betyr på ingen måte at media har en skjult agenda. Jeg blir så vanvittig, VANVITTIG irritert når det snakkes om venstrevridde medier som er ute etter å ta den eller den, og som bare vil pushe sine egne meninger på det stakkars forsvarsløse folket. Det er det samme som å si at flere tusen mennesker i Norge er enten fullstendig uprofesjonelle eller tankeløse roboter.
Ja, undersøkelser blant norske journalister viser at det stort sette stemmer/sympatiserer mot venstresiden (selv om det er jevnere fordelt blant de som jobber direkte med rikspolitikken). Men hva vi mener privat er noe helt annet enn hva vi gjør på jobb. En god sak er en god sak. Vår jobb er å formidle, presentere og ikke minst, sortere blant alle de som vil ha medieoppmerksomhet. Og når vi utfører denne jobben, forholder vi oss til nyhetskriterier, Vær varsom-plakaten, sunn fornuft og, hvis man er i en kommersiell mediebedrift, hva som selger. Hvis jeg gjør en politisk sak hvor jeg har en sterk mening, er det ikke slik at jeg unnlater å dra inn andre motstridende meninger. Eller at jeg prøver å fremstille en part som dum, eller legger stygge bilder på det som jeg er uenig med. For det er ikke jobben min. Jeg skal i noen tilfeller avdekke kritiske forhold i samfunnet, andre ganger presentere politiske stridstema, og noen ganger lage portretter av menn som samler på reklamepenner. Jeg har regler å forholde meg til, både bedriftens, samfunnets og mine egne.
For å prøve å gå bak statistikken litt: Det politiske venstre kjennetegnes (blant annet) av kritikk av det bestående og skepsis til makthavere. Derfor er det naturlig at mennesker på venstresiden søker mot jobber som journalistikk, som, i utgangspunktet, er maktkritisk. Jeg er helt enig i at det ideelt sett burde vært en jevnere fordeling, men det er ikke fordi jeg synes samfunnet må beskyttes mot venstrevridd propaganda. Det er fordi variasjon er en bra ting i seg selv, og at det kan gi interessante og nye vinklinger, ikke sannheter. Dessuten, hvis Frp er så forbanna opptatt av at ingen av deres velgere jobber i media, hva foreslår de at man skal gjøre med det? Kvotere inn de blå studentene?
Det finnes altså de som mener vi vrir politiske saker. Så har man de andre. Gjerne de konspiratoriske. Som mener vi har fått beskjed om å ligge unna, fornekte og fortie. Dette er gjerne 9/11-fjols eller folk som tror alle maktmennesker er firfirsler fra verdensrommet, men jeg er redd dette lekker inn hos mer oppegående kritikere også. Og det er jo sant at vi får beskjed om hva vi skal dekke. Det kalles redaktøransvar. Redaktører og vaktsjefer er nettopp det, sjefer, og de har et siste ord. Men det er alltid i en dialog med journalistene. Og det følger, som jeg skrev ovenfor, nyhetskriterier og andre verktøy vi alle er enige om å bruke. Hvis en eier eller redaktør hadde sagt at det eller det emnet har vi ikke lov å skrive om hadde det blitt opprør, ja føkkings mayhem i samtlige oppegående redaksjoner. Hvis redaktøren for avisen Strilen sier nei til en reportasje om at prinsesse Diana ble drept fordi hun visste at kongefamilien var reptiler fra Venus, så er det ikke fordi hun har fått beskjed fra høyeste hold om at det er en ikke-sak, det er fordi 1) det er pisspreik og 2) det har ingenting i en lokalavis å gjøre.
Jeg vet ikke helt hva som irriterer meg mest, beskyldninger om å være sleipe, meningsvridende partiidioter eller beskyldninger om å være passive ordremottagende roboter.
Well talt!
SvarSlettJa, detta har du irritert deg over en stund ;) Velskrevne ord det der.
SvarSlettHer utbasuneres en meget naiv tro på sin egen (og andres) upartiskhet når det kommer til å utvikle journalistisk stoff. Selvfølgelig (!) er det sånn at journalistens, og ikke minst redaktørens politiske ståsted farger stoffet som blir presentert. Og da ikke nødvendigvis innholdet i hver enkelt artikkel, men rett og slett hvilke artikler som blir skrevet og hvilke tema som blir belyst. Man skal ikke lese så mye i utenlandske nettaviser og magasiner før man innser at norsk presse er venstrevridd. Det sier også litt at man er nødt til å lese DN eller "Kapital", evt. andre obskure tidskrifter eller lite tilgjengelige blogger for å kunne lese om liberalistiske og konservative holdninger til aktuelle tema i den norske samfunnsdebatten. Jeg har lenge hatt et håp om at Aftenposten skulle kunne målbære noe av høyresidens samfunnssyn, men nå som AKP (m-l) har slått kloa også i denne bastionen har jeg svært lite håp for fremtiden for samfunnsdebatten i norske media. Og ja, det er mange av oss som ofte tenker "ARK". Lik det eller ei.
SvarSlettHer gå jo du i akkurat den fellen som jeg prøver å beskrive. Hvis du tror at hvilke saker som (og her må jeg skrive om det jeg kjenner best) kommer på Vestlandsrevyen bestemmes av vaktsjef/redaktørs politiske ståsted, tar du grundig feil. Det bestemmes av hva som har nyhetsverdi, hva som er en nyhet, hva vi mener er interessant for seerne. At du ikke finner liberalistiske holdninger i f.eks. Dagbladet eller VG, er ikke fordi redaktører og journalister bevisst eller ubevisst holder dem utenfor, det er fordi det er ikke er interessant for deres avis. Du finner ikke sosialistiske holdninger artikler der heller, og det skyldes at de driver med nyhetsformidling, sport, kjendiseri og forbrukerstoff. Venstresideholdninger finner du i mye større grad i Morgenbladet, fordi den er, i likhet med Kapital eller DN, en nisjeavis. Det er der du finner klare, politiske standpunkt og meningsproduksjon, ikke i mainstreammedia. Det samme gjelder Aftenposten. De sluttet å være en partiavis for lenge siden. Og hvis avisens eiere ville at den skulle være en konservativ og liberalistisk bastion, er jeg helt overbevist om at en redaktør som var men i AKP-ml for 30 år siden ville gjort en utmerket jobb. Fordi det er jobben hennes.
SvarSlettJeg vet ikke helt om jeg skjønner "fellen" din. Jeg tror heller vi snakker forbi hverandre. Du mener tydeligvis at det er mulig å bedrive helt objektiv journalistikk, og at det er dette som preger norsk media. Jeg er nok heller av den mening at objektiv journalistikk er bortimot umulig. Så lenge det er mennesker inn i bildet under behandling av nyhetssaker, så vil formidlingen av disse nyhetssakene være påvirket av disse menneskenes holdninger, bevisst eller ubevisst. Jeg har aldri sett Vestlandsrevyen, så ta ikke dette som et angrep på deg personlig.
SvarSlettJeg ser vel på pressen og TV/radio som mer enn bare nyhetsformidlere. De er på mange måter forvaltere av samfunnsdebatten, det være seg i form av nyhetsutspill, kronikker, temaartikler og leserinnlegg. Ikke minst forvalter de stor makt til å sette tema på dagsorden. Her tror jeg politisk ståsted kan virke ganske sterkt inn på hvilke tema og vinklinger man velger, og ikke nødvendigvis bare "nyhetsverdi" som du så fint kaller det. Vil ikke nyhetsverdi være avhengig av øyet som ser?
Dagbladet er etter mitt syn blitt en skikkelig radikal avis, som jeg av prinsipp ikke kjøper lenger. Det går heldigvis heller ikke så bra med den, så vi får håpe den går konk så det blir litt bedre plass til andre aviser i markedet.
Jeg tviler vel på at en redaktør med bakgrunn fra AKP noensinne kunne drevet en liberalkonservativ avis på noen god måte. Jeg er i bunn og grunn veldig bekymret over at mennesker med en slik bakgrunn får noen som helst samfunnsposisjon av betydning.
Vi er nok helt enige om medias rolle i samfunnet. Og jeg tror på ingen måte at det finnes objektiv journalistikk. Der vi er uenige, er hvor stor effekt politisk ståsted har og si. At det til en viss grad ubevisst påvirker og farger mennesket er det vel liten tvil om. Men jeg mener at det motvirkes ganske effektivt av at 1) de som arbeider i media er veldig klar over dette, og 2) at vi har verktøy, rutiner og de før nevnte nyhetskriteriene som motvirker at personlige preferanser blir for dominerende. Du kan lese mer om dem her: http://www.ntnu.no/selvhjelpspakken/kap3_3_medienes_nyhetskriterier.htm
SvarSlettSelvfølgelig kan det fra tid til annen komme andre saker og vinklinger fordi journalistene er de de er, men jeg tror ikke det får den systematiske påvirkningen noen hevder at det har. Og Dagbladets endrede posisjon er et bevisst valg, med stort sett de samme ansatte.
Hovedpoenget mitt med blogginnlegget er at jeg er dritt lei av å bli beskyldt for å være inkompetent og/eller politisk styrt. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er det jeg må være, hvis jeg ikke er i stand til å lage saker balansert nok.
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kommentere denne saken, men i og med at du tilsynelatende aldri har tenkt å skrive et nytt innlegg, gir du meg ikke noe valg.
SvarSlettJeg er vel av den oppfatning at dette ikke er noe stort problem i Norge og at NRK langt på vei lykkes i å framstå som nøytrale. Samtidig synes jeg du forenkler litt. Det er klart at valget om å rapportere en vannlekkasje i Grieghallen og hvordan det gjøres avgjøres av nyhetsverdi, og det er veldig lite rom for vinklinger. Der det er rom for vinklinger er ikke i selve nyhetssakene, men reportasjene som gjerne kommer litt senere i Dagsrevyen. Et dårlig eksempel: Hvis man vil lage en reportasje om regjeringens barnehage-satsing, velger man da å vise fram flotte, nybygde barnehager med lykkelige unger eller velger man å vise fram de få som ennå ikke har fått barnehageplass (ja, man burde vise begge, men det er vel ikke alltid det skjer?). Det er vanskelig å tenke seg hvordan man foretar et slikt valg på en politisk nøytral måte.
Men som sagt, jeg mener ikke problemet er så stort i Norge, og det er godt stykke igjen til Fox News- eller MSNBC-nivå, som ikke handler så mye om nyhetsformidling, men heller å få stimulert sine politiske holdninger (dog kan det ha en ekstrem underholdningsverdi...). Det er jo heller ikke slik at det er forbudt for folk på høyresiden å utdanne seg til journalist, og jeg har heller ikke inntrykk av at høyrefolk ikke slipper til i aviskronikker, tv-debatter osv.
Jeg finner det interessant at du mener skepsis til makthavere er et kjennetegn ved det politiske venstre. Det gjelder vel også høyresiden?
Brun debattmoderering, mister. Keep watching them Stewarts...
SvarSlettNår det gjelder maktskepsis, så er nok det litt dårlig formulert. I gode gamle dager med teorier om væpna revvolusjon og alt det pisset der, var vel venstresiden mest i mot "etablissementet". Samtidig er jo etablissementet i Norge sosialdemokratisk (var det i hvert fall), så høyresiden har jo også vært veldig kritisk til makthaverne. Og høyresiden vil jo ha en liten stat, og er derfor kritisk til omfanget av den nåværende, men er samtidig ikke redd for å bruke sterk statsmakt der de mener det trengs. Og nå er jo alle ideologier døde, og alle er for makt, så lenge det er de selv som har den, og Se og Hør er politisk relevant.
Så jeg trekker det tilbake.