2007-10-03

Gamle medier i nye kanaler

Naomi Klein har kommet med en ny bok. Hennes No Logo var en kjempesuksess og ble et minimanifest for venstresidens antikapitalisme. Den nye heter Shock Therapy og handler om hvordan store kriser og katastrofer (9/11, Irak, Kathrina, tsunamien) brukes for å innføre politiske prosesser og systemer som turbokapitalisme, utstrakt privatisering og overvåkning. Jeg har ikke lest boken, og har sett at den har fått en del kritikk for å kutte en del svinger, og det stemmer sikkert. Men akkurat som Michael Moores filmer er subjektive og tenderer mot propaganda, men likevel fantastisk bra (Sicko kommer på kino på fredag!), så er nok Kleins bok verdt å lese.

Men det jeg egentlig vil er å vise noe så sært som en trailer for boken. Regissøren av blant annet Og morra di også, Alfonso Cuaron, laget en liten film for å vise premisset for boken. Se på det som en teaser.




Det er kult å se at nye kanaler brukes for å promotere gamle kanaler og motsatt. I den sammenheng har jeg også lyst til å vise BoingBoings nyeste tilskudd: BoingBoing-TV. Det er en videoblogg hvor skribentene presenterer de samme greiene som alltid, men i et annet medium. Noen av temaene de tar opp er faktisk bedre å se enn å lese, så jeg regner med at jeg blir en trofast seer. Ikke alle skribentene er like kameravant ennå, men det kan man leve med.

5 kommentarer:

  1. No Logo, Mr. Skjegg!

    Det må være en pedant som kommenterer bloggen for at det skal være en ekte blogg!

    SvarSlett
  2. Du har helt rett i begge deler, Terje. No Code er jo Pearl Jams beste album...

    SvarSlett
  3. Jeg har forresten rettet opp feilen, kan jo ikke se slik ut hvis for eksempel kongen skulle komme innom.

    SvarSlett
  4. Kan Michael Moores filmer kalles dokumentarer? (jeg påstår ikke at du har gjort det, jeg bare spør..)

    Jeg innser at ingen dokumentar er 100% objektiv, men i mine øyne er den totale ensidigheten i Moores filmer en svakhet. Han setter utvilsomt søkelys på viktige ting, men totalt fravær av motargumenter/selvkritikk gjør meg generelt skeptisk. Kan det tenkes at filmene hans ikke ville vært like populære hvis de var mer balanserte?

    SvarSlett
  5. Jeg mener at MMs filmer så absolutt er dokumentarer, av den enkle grunn at de har dokumentaristisk form. Filmene foregår i den virkelige verden, og ikke en fiksjonell verden, men kanskje er den engelske betegnelsen non-fiction mer dekkende.

    Om det er bra dokumentarer er en annen sak. Hver gang jeg ser en MM film blir jeg på den ene siden underholdt og får bekreftet under mine meninger/fordommer, men på den andre siden ynker jeg meg hver gang han går for langt. Fra tid til annen bruker han så billige og småkjipe metoder/argumenter at jeg tror det hindrer ham i å bli tatt seriøst. Som du sier, ingen filmer er 100 % objektive, men det går an å sikte mot et minstemål.

    Hvis filmene hans var mer balanserte tror jeg det hadde vært like populære som dokumentarer flest: nesten ikke i det hele tatt. At de er så spektakulære sikrer Moore et publikum han aldri ellers ville hatt, og jeg tror det er det viktigste for ham. Jeg tror han ser på det som en skitten krig med skitne metoder, og han liker seg i gjørmen...

    SvarSlett