I sommer var vi på Buktafestivalen med Maria og Helge. Det var en kald, våt og veldig fin opplevelse. Jeg har planlagt å skive om turen lenge, men det har liksom aldri blitt noe av. Men nå...
Vi bodde hos Maria og Helge, og de var utmerkede verter. I tillegg bodde Åshild der, som er en venninne av Maria, og hun er et glimrende bekjentskap. Vi gikk på byen etter konsertene hver dag, og i den sammenheng er Tromsø en glimrende by. Spesielt siste kvelden ble bra, konserten med Nebula ble flyttet til Driv (studentstedet).
Bukta er stort sett en fin festival. Det var kaldt, men det kan man leve med. Festivalen er naturligvis ikke så stor, siden den er i Tromsø, og artistene er deretter. For min del var det en skikkelig tur ned Memory Lane, med band som Hives, Supergrass og Ash. I tillegg kom det en blanding av fordums storheter som Iggy Pop, norske slagere som BigBang og Turboneger, og ukjente, men kritikerroste band som Calexico og Jonossi. Det meste var flott, og Iggy var helt sinnsykt! Slik så det ut når han inviterte alle som ville opp på scenen:
Det er filmet med mobilen, så kvaliteteten er deretter.
Men det går jo ikke en festival/helg/time uten at noe irriterer meg. Det som plaget meg mest var The Waterboys. Gamle helter fra forrige århundre, komplett med oppblåste ego og en overernergisk felegnikker. De var ekstremt populære, den suverent mest sette konserten, men snittalderen på publikum gikk plutselig opp med 20 år. At musikken ikke var min greie er helt greit, det er slik festivaler er. Det som irriterte meg vanvittig var at de fikk spille i én og en halv time, slik at Supergrass bare fikk spilt i litt over en halv time. Jævla femtiåringer! Og når femtiåringer gjenopplever gamle dager og tar sin første øl for året, blir det ofte slik:
Bra noen hadde det gøy, og kunne gi oss litt underholdning samtidig. Dette var forresten en rolig periode for dem...
Uansett, Bukta er flottings! Jeg har lagt ut bilder på Flickr, verdt en liten kikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar